Clemet feilinformerer om gratisprinsippet.

I Universitas den 8. Oktober viser Utdanningsminister Kristin Clemet sitt autoritære ansikt i et leserinnlegg: Med påtagelig indignasjon angripes studentavisa for å feilaktig påstå at Ryssdal-utvalgets innstilling innebærer en svekkelse av gratisprinsippet. I følge Clemet blir gratisprinsippet tvert imot styrket gjennom utvalgets forslag. Angrep er tydeligvis det beste forsvar når man har en dårlig sak å forsvare.

Faktum er imidlertid at Ryssdal-utvalgets forslag i det store og hele innebærer en svekkelse av gratisprinsippet. I dag er gratisprinsippet (som Clemet påpeker) ikke juridisk formulert, men staten har instruert de offentlige utdanningsinstitusjonene til ikke å kreve skolepenger av studentene. Universitetene og høyskolene har ikke myndighet til å nekte dette ettersom de er eid av staten. Anders Ryssdal og vennene hans vil imidlertid gjøre utdanningsinstitusjonene til selveiende stiftelser, og med dette fjerne statens eiermakt fullstendig. Statens styring over sektoren vil dermed bli begrenset til å vedta lover og bevilge penger.

I en situasjon hvor universitetene og høyskolene eier seg selv så vil staten trenge et juridisk grunnlag for å nekte universitetene å kreve inn skolepenger. Ryssdal-utvalgets flertall har her kommet med følgende forslag: 1) Studier kan kreve egenbetaling i den utstrekning virksomheten ikke er fullfinansiert av staten. 2) Studier hvor det i forbindelse med bevilgninger fra staten ikke har blitt forutsatt at de skal være gratis kan kreve inn skolepenger (underforstått: Staten kan la være å kreve dette).

Ærlig talt Clemet: Skal dette forestille en sikring av gratisprinsippet? Hvis Ryssdal-utvalgets flertall virkelig ønsket å sikre gratisprinsippet så kunne de ganske enkelt ha slått fast at offentlig utdanning skal være gratis. Dette går øvrig utvalgets mindretall inn for. Hvorfor avviser Ryssdal, Hestad & co dette forslaget?

ATTAC Blindern

Lavkvalitetsreform – Hva var det vi sa?

Allerede foran valget til Studentparlamentet høsten 2000 var det et politisk parti som var krystallklare i sin motstand mot Lavkvalitetsreformen. Partiet

var Fyllefis. Denne kritikken ble senest gjentatt i den avgjørende partilederduellen i Bokcafeen/Radio Nova høsten 2002. Fyllefis påpekte den gang spesielt de lavere kravene til kunnskap, barneskolementaliteten og manglende karakternyanser som potensielle trusler. De andre partiene avfeide den gang problemene, og forsøkte å knytte merkelappen «universitetskonservativ» til Fyllefis\' kandidat. Nå har imidlertid tiden vist at Fyllefis nok en gang hadde rett.

Sosialistene i AP og SV har gradvis nedbygget utdanningssystemet i Norge til vi har havnet nederst på alle internasjonale statistikker. De påberoper seg å være skolepartier, men er det diametralt motsatte. Lavere krav, mer lek, bort med karakterer, og færre diktater er med på å skape en skole som i realiteten er en oppbevaringsanstalt. Nå er altså turen kommet til det som en gang var et Universitet, men som snart er en forvokst høyskole. Godt hjulpet av sine våpendragere som har infiltrert studentenes rekker (opptakskrav til UiO kunne forhindret dette!), klarer Stortinget nå åødelegge nasjonens siste kunnskapsbastioner.

Dette er kanskje ikke overraskende for de som opplevde en representant fra Sosialdemokratene/AUF under Studentparlamentets handlingsplansseminar i 2002. Der foreslo representanten, på ramme alvor, at Studentparlamentet skulle jobbe aktivt for mindre pensum i Historie grunnfag, som hun da selv skulle ta. Grunnen var at: «Det var så mye pensum». Forslaget ble heldigvis avvist for å unngå ytterligere latterliggjøring av Studentparlamentet.

Nå legger vi merke til at flere andre, i etterpåklokskapens lys, melder seg blant kritikerne av kvalitetsreformen [Ref: Stort sett alle nummer av Universitas høsten 2003]. Vi ser også at flere opportunister prøver å slå politisk mynt på skandalen [Ref: Siste nummer av Universitas]. Her er det imidlertid kun Fyllefis som har holdt en kontant linje hele veien, og som er best egnet til å ivareta studentenes interesser. Kvalitetsreform...? Hva var det vi sa?

Godt valg!

Ikke overbevisende fra Hestad

En ting synes alle i debatten rundt Ryssdal-utvalget være enig om: Offentlig høyere utdanning bør være gratis. Så hvorfor ikke lovfestet dette klart og tydelig, slik mindretallet foreslo?

«Studentrepresentant» i utvalget, Monika Hestad prøver i Universitas nr. 23 å forklare hvorfor hun ikke ble en del av mindretallet og stemte for en betingelsesløs lovfesting av gratisprinsippet i høyere utdanning. Hestad mener i stedet man skal kunne ta skolepenger i

tilfeller hvor studiet ikke er «fullfinansiert». Forklaringen til Hestad om hvorfor hun gjorde dette er ikke overbevisende og lider av helt grunnleggende feil.

Det ene Hestad sier, er at dette vil gjøre det umulig å ta penger fra privatister. Dette kan vanskelig sies å være et reelt hinder for mindretallets forslag. Det er full anledning til å la det være poengkrav for studier og la paragrafen bare omfatte disse. Videregående skole er eksempelvis lovfestet gratis, mens privatisteksamen på videregående ikke er det

Mer interessant blir det når Hestad kommer med juridiske betraktninger. Hun kaller mindretallsforslaget et «luftslott da man ikke kan binde opp Stortingets grunnlovfestede rett til å bevilge penger til de formål Stortinget ønsker å prioritere.» Her bommer Hestad grovt og mister helt sammenhengen til det saken dreier seg om.

Hun har i utgangspunktet helt rett i at Stortingets bevilgningsmyndighet ikke kan bindes. Men, poenget i denne sammenheng er jo at det er universiteter og høyskoler, og ikke Stortinget, som skal bindes til ikke å ta skolepenger. Dette kan man oppnå gjennom en lov. Det er nettopp Stortinget som opphever og vedtar lover, slik at Stortinget vil ikke bli bundet til noe som helst. Opplæringsloven sier at jo grunnskolen skal være gratis. Er den et luftslott?

En betingelsesløs lovfesting vil fortsatt være den sikreste måten å beskytte gratis utdanning på, istedenfor å legge opp til en diskusjon omkring hva som er «fullfinansiert» og ikke. Jeg som student venter fremdeles på en troverdig forklaring fra «min representant» i Ryssdal- utvalget for hvorfor hun ikke kunne gå inn for et betingelsesløst gratisprinsipp. Monika Hestad åpner selv for spekulasjoner når hun ikke kan svare for seg. Kanskje forklaringen ligger et helt annet sted enn hensynet til studentenes beste? Kanskje utvalgsleder Ryssdal i fremtiden burde lese igjennom Hestads kronikker? Og kanskje Kristin Clemet skal satse på en studentrepresentant som representerer studentene neste gang?

Innvandrere og høyere utdanning

Med «innvandrere» mener jeg her personer fra Midtøsten/Øst-Asia området; dette fordi min kunnskap og erfaring hovedsakelig er derfra, fordi det er de som er de «synlige» innvandrerne – enten det er pga. hudfargen eller utseendet, og også fordi de utgjør størstedelen av ikke-vestlige innvandrere i Norge.

Stadig kan vi lese at altfor mange innvandrere velger fag som medisin, odontologi og informatikk. Nylig er det startet et prosjekt (under navnet MIFA), som har som mål å rekruttere flere innvandrere til SV og HF. Kanskje unødvendig å nevne, men det er uunnværlig å ikke SE underrepresentasjonen av innvandrere på SV og HF, og selvfølgelig overrepresentasjonen på Mat.Nat f.eks. Dette er et problem, mener jeg.

Jeg har selvsagt ikke fasiten eller løsningen, men jeg har gjort meg noen tanker. Mange innvandrere har indirekte valgt sin utdanning. Og det er to faktorer jeg tenker på: foreldre og bakgrunn. Foreldrene forbinder stor status med yrker som lege, tannlege, dataingeniør. Fra barna er små blir denne tankegangen prøvd overført fra foreldrene. Selv husker jeg dette godt. Og alle er klar over at Norge er et land der det ikke er så store statusskiller mellom yrkene. Selvfølgelig er det «bedre» å være lege enn lærer, men alle er også klar over at det først og fremst er interessen en bør følge ved valg av yrke! Den andre faktoren, bakgrunn, har også mye å si, spesielt for andregenerasjonsinnvandrere. Norge er et skriftlig (og rikt) samfunn, i motsetning til mange asiatiske land. Fra barna er små her, har de mye større tilgang til bøker, datamaskiner osv. Ellers lærer barna i Norge mest om Vestens historie og kultur. Språk- og samfunnsfagene på HF og SV (minus fag som swahili, urdu, Midtøsten-kunnskap o.l.) forutsetter mer eller mindre en vestlig bakgrunn – noe mange innvandrere mangler, og kan dermed oppleve at de ikke strekker til, språklig eller faglig.

Noen føler kanskje at jeg skjærer alle over én kam. Jeg er klar over at det finnes unntak. Men tendensene er så store og bekymrende at innlegget mitt nesten blir svart/hvitt. Tendensen er et problem, fordi SV og HF har godt av det språklige og kulturelle mangfoldet innvandrere kan bidra med.

Jeg håper foreldrene våre forstår at det er Vesten de er kommet til, og også at de ungdommene det gjelder, går inn i seg selv og blir klar over den store betydningen deres foreldre og bakgrunn har for deres valg av utdanning – og forhåpentligvis setter sin egen interesse foran alt annet.

HF-student

Den akademiske Friheten?

I takt med Kvalitetsreformens inntreden ble det lovet at det fremdeles skulle være plass til «frie studenter» på campus. Med dette snakker man ikke om privatister eller studenter som er i en overgangsfase. Nei, med dette etterlyser vi et tilbud til nye studenter som synes bachelorløpene gir for liten valgmulihet.

ModeratGruppe vil at studenter også i fremtiden skal ha muligheten til å bygge opp en egen grad, denne skal nødvendigvis tilfredsstille kriteria for Bachelorgraden.

Som landets største tilbyder av høyere utdanning er bredde i tilbuder avgjørende. ModeratGruppe er positive til intensjonen om økt oppfølging av hver student, noe vi forventer at programmene vil bidra til. Men vi stiller som krav å kunne studere noe annet enn forhåndsdesignerende program.

Vi vil at alle studenter skal ha tilbud om et alternativt studieprogram med mye større frihet til å velge fagkombinasjoner selv. På MatNat-fakultetet har man snakket om en «Bachelor i Realfag» der man setter sammen en egen grad. Her kan naturligvis visse basalfag som matematikk og informatikk inngå som basis.

ModeratGruppe er mot overstyring, samme hvor «akademisk» den er.

Med dette ønsker vi å starte en debatt om hvordan gjenvinne den akademiske friheten vi som studenter har mistet.