Dårlige vilkår for utdanning

Publisert

Poenget i kronikken «Dannelsesideal under press» er ikke uengasjerte forelesere, men dannelsens plass i universitetsutdanningen i dag. Ex. phil. som dannelsesfag blir ikke kommentert av Myklebust i forrige ukes Universitas, han konsentrerer seg om rammefaktorer og tall. Jeg skulle selvfølgelig spredd skytset til alle uengasjerte forelesere, ikke bare sikte mot de på ex. phil.

Da undersøkelsene det refereres til ikke synes tilgjengelig for vurdering, har jeg derfor tillit til at Myklebusts påstand om at studentene synes forelesningene i ex. phil. Er engasjerende. Jeg glad for at han trekker frem engasjement og ikke karakterer i sammenheng med spørsmålet om ex. phil. som dannelsesfag. Selv fikk jeg ikke akkurat Kongens håndtrykk etter eksamen i ex. phil., men håper jeg stadig forstår mer av vitsen (jeg ler i hvert fall når de andre ler).

Dannelsesnivå kan vanskelig tallfestes. Men selvvirksomhet (utover minstekrav i pensum) som dannelseselement kan vise seg i studentenes og forelesernes engasjement, både i og utenfor forelesningssalen. Aktiv deltakelse i egen læring, i foreninger og i debatter for eksempel. Men som Bostad sier i samme utgave av Universitas: Det er en fare for at denne lysten fortrenges på grunn av evaluerings- og pensumskrav, og press om å fullføre.

Det er dårlige vilkår for danning når målet synes å være gjennomstrømning av studenter på kortest mulig tid. Når rammefaktorene oppleves kvelende er det desto mer nødvendig med en kritisk utvelging av læreinnholdet og dets anskueliggjøring. Hva er verdifullt at studentene lærer? God (ut)danning er heller at studentene begynner å stille like spørsmål, enn at de har like svar.

I grunnskolen viser det seg at elevene kan være fornøyd og trives, men samtidig vurdere sin egeninnsats lavt. Og lærerne er fornøyde med sin yrkesutøvelse, selv om det viser seg at elevenes resultater er svake (Haug, Klette, Dale). Men er målet nådd når en elev får A i Ibsen-tolkning, men aldri kunne tenke seg å sette sine ben i et teater? Går det så an å oppleve ex. phil. engasjerende, men samtidig ikke skjønne vitsen med faget? Vil en ha pedagoger som kan pensum på rams, men uten oppfatning om hva det innebærer å være en ansvarlig pedagog? Vil vi ha forskere i bioteknologi uten oppfatning av det etiske ansvaret slik forskning innebærer?

- Utdanning uten rom for etisk og kritisk refleksjon er ikke god (ut)danning

Utdanning uten rom for etisk og kritisk refleksjon er ikke god (ut)danning. Heldigvis erkjenner også Myklebust at ex. phil. kan bli bedre. Dannelse er å erkjenne at en er underveis, et ønske om stadig ny innsikt i dialog med andre. Jeg lever godt med at han mener jeg ønsker meg en ideell verden. Hva skal jeg ellers ønske meg?

Powered by Labrador CMS