En aggressiv utfordring

Det hadde vært fint om vi kunne klart å drive opp litt temperatur om noe annet enn organisasjonsspørsmål og skolepengedebatten, skriver fagpolitisk ansvarlig i NSO, Tuva Aune Wettland.

Nivået på følelser og aggresjon i debatten den siste uka om Norsk studentorganisasjon (NSO) sin retorikk og pengebruk er skyhøyt. Både retorikken og økonomien bestemmes av våre demokratiske organ på lik linje med all annen politikk. Tenk om vi kunne oppnådd samme nivå av entusiasme og følelser på de politiske vedtakene våre også?

Vi har vedtatt en ny plattform om organisering og dimensjonering av høyere utdanning. Mange var uenige med flertallet i debattene i møtet, men når vedtaket først er tatt, er det ingen kritikk å høre fra de som stemte imot. På landsmøtet i fjor hadde vi opp til votering hvorvidt vi skulle gå over til en sentralstyremodell fra dagens landsstyremodell. Forslaget tapte med minimale marginer, og mange reagerte umiddelbart etterpå, men det har vært lite roping om de ulike modellene i ettertid.

Man kan stille klokka etter medieutspillene omkring NSOs pengebruk og hvordan vi framstår i media – de kommer rundt Landsmøtet hvert bidige år. Og det er for så vidt helt greit. Jeg tror NSO har såpass mye kudos og pondus blant landets politikere at de studentpolitikerne som stadig mener NSO latterliggjør landets studenter, og som til enhver tid vet best hvordan en lobbyorganisasjon som NSO bør drives, ikke klarer å ødelegge det. Det er altså ikke kritikken jeg vil til livs. Den tåler vi og den gjør oss bedre.

Mitt hjertesukk er dette: Tenk om den lidenskap og det engasjement som legges i disse debattene, om pengebruk og om retorikk, kunne videreføres til de politiske debattene? Tenk om vi kunne lest i alle landets medier i ukevis etter de politiske dokumentene og plattformene ble vedtatt, om hvordan mindretallet mener vi tar feil, og hvor skadelig vår politikk er for landets studenter?

«La oss tørre å gå litt ut av komfortsonen og debattere nye tema også»

Våre argumenter blir kun bedre dersom de utfordres, og det hadde vært fint om vi kunne klart å drive opp litt temperatur om noe annet enn organisasjonsspørsmål og skolepengedebatten. Mitt faghjerte hadde pumpet ekstra hardt om noen hadde utfordret oss mer på små versus store fagmiljø, eller grunnfinansiering versus resultatfinansiering. For kompliserte tema, sier du? Ikke mer komplisert enn økonomistyring av en mellomstor bedrift eller politisk påvirkningsarbeid på høyt nasjonalt nivå. Det virker det som de fleste mestrer. Så kom igjen, la oss tørre å gå litt ut av komfortsonen og debattere nye tema også.

Tuva Aune Wettland, fagpolitisk ansvarlig i NSO.

Powered by Labrador CMS