En studenttilpasset Lånekasse
Statens Lånekasse for studerende ungdom ble opprettet i 1947 for å muliggjøre utdanning for flere mennesker, uten hensyn til sosial og/eller økonomisk bakgrunn. Etableringen springer ut fra fellesprogrammet i 1945 hvor målet om lik rett til utdanning ble formulert. Studentgruppen har siden den gang endret seg stort, både i antall, studievalg og sammensetning. Til tross for en økning i velferdsordninger som Lånekassen, er det fortsatt en grunnleggende utfordring med manglende representasjon i utdanningsløpet fra hjem uten høyere utdanning. Dette forteller oss om hvor viktig det er med en vedvarende diskusjon og debatt omkring Lånekassens ordninger.
En britisk rapport avslørte nylig at kvinner etter endt utdanning i snitt brukte 5 år mer på å betale tilbake studielånet enn snittet av menn. Intervjuer med elever med minoritetsbakgrunn forteller i enkelte tilfeller at foreldre «holder igjen» når det gjelder elevenes planer om å satse på lengre utdanninger. Det er også i enkelte tilfeller religiøse eller kulturelle barrierer knyttet til å ta lån. Inntektssituasjonene til høyere utdannede er svært kjønnsdelt og varierer mye også med hensyn til år etter avsluttet utdanning. Studentene endrer seg stadig, blir stadig flere og en mer heterogent sammensatt gruppe mennesker.
Med bakgrunn i alle disse momentene er det ikke bare Lånekassens utbetalingsordninger som må tilpasses og endres. Lånekassen har nær 750 000 «kunder». Mange av dem er tilbakebetalere. Et utdanningslån kan ikke sammenstilles som et lån på bil, hus eller NRK-lisens. Det er viktig at vi foretar en vurdering med hensyn til lånebelastning og tilbakebetaling basert på at tilbakebetalerne endrer seg som gruppe.
Norsk Studentunion foreslo tidlig i januar at det skulle innføres en inntektsavhengig tilbakebetaling av studielånet. Dette er en relativt liten ordning. Forslaget vil ikke gi noen et mindre lån, men vil gi alle muligheten til å justere tilbakebetalingstempoet til Lånekassen sett i forhold til forventet inntekt. Alle vil få like renter, men terminene kan justeres til en bestemt prosentandel av inntekt. Dette er derfor en ordning som vil lette tilbakebetalingspresset i perioder hvor man har lavere lønn i perioder etter endt utdanning. En slik ordning vil være frivillig og kan inngås av den enkelte. Nå gjenstår det å se om regjeringen ser utfordringen knyttet til forskjellene i lønnsnivå, betalingsevne og utdanningslånets særlige status. Innfør inntektsavhengig tilbakebetaling nå.