Engasjerende debatt, men ikke i et telt
Det er positivt at Universitas viser engasjement for debatt ved Universitetet.
Dette er noe det dessverre er alt for lite av, siden det stimulerer og
forfrisker de akademiske miljøer. Det er imidlertid ikke slik at ølteltet er
den perfekte debattarena.
Sist onsdag var mer enn 150 mennesker samlet på Betong på Chateau Neuf for å
delta på Onsdagsdebatten. Ved siden av undertegnede deltok bl.a. Paul Chaffey
og Dagsavisens redaktør Hilde Haugsgjerd i panelet. Stemningen var stor, folk
klappet og viste stor interesse for vårt kritiske søkelys på valget og
valgkampen.
Ølteltet er stedet der man bælmer øl, prater med venner og prøver å sjekke opp
medstudenter. Det er ikke stedet man går for å få seg en spennende debatt, noe
man også ser på debattene i ølteltet tidligere. Det er fullt før og etter
debatten, og halvtomt mens debatten foregår. Hvem ønsker å få sine verdslige
utskeielser forstyrret av kranglete misjonærer, noe som nok dessverre er en
treffende karakteristikk av en valgkamppolitikere.
For å få et utbytte av en debatt kreves det tankekraft og oppmerksomhet fra
tilhørerne. Det er således en svært dårlig ide å bringe debatten til ølet,
bare fordi det er der folket er. Det må skapes en arena der studenter og
akademikere aktivt kan samle seg for å diskutere viktige ideologiske, faglige,
kulturelle og politiske spørsmål.
I samarbeid med ti andre studentforeninger, som for eksempel FRIstud,
Kulturutvalget, Rød Front, Studentparlamentet, Studentteatret og Amnesty, har
Det Norske Studentersamfund skapt denne arenaen. Den kalles Onsdagsdebatten og
der samles vi til debatt hver onsdag. Og for de øltørste: Det selges mange
hundre halvlitere med øl også på en Onsdagsdebatt, men øl er ikke grunnen til
at vi samles.
Og vi vil utfordre de som tørster etter ølteltdebatt, både prorektoren,
Studentparlamentslederen og NSU-lederen, til å komme på våre debatter på
Chateau Neuf. Om dere synes de 300 meterne er for langt å gå, så får dere
heller krølle dere sammen i sofaen hjemme med Se og Hør og Holmgang og la være
å klage ...