Er faktakunnskaper en mangelvare for PROION?

Etter lov om utenrikstjenesten av 18. juli 1958 har den til oppgave å ivareta og fremme Norges interesser i forholdet til utlandet og å yte nordmenn råd, hjelp og beskyttelse overfor utenlandske myndigheter og, personer og institusjoner. Utenrikstjenestens oppgaver ivaretas av utenriksstasjonene og det regjeringsdepartement som Kongen bestemmer. Disse tjenestemenn har gått gjennom opplæring ved det konglige norske utenriksdepartementet, som ettårig aspirant, et år som hospitant og et år som sekretær ved en utenriksstasjon. Departementet har over 1500 som arbeider i Oslo og fora som FNs sikkerhetsråd, NATO-rådet i Brussel til konsulater rundt om i verden. I tillegg kommer politi og militært utdannet personell som tjenestegjør som militære rådgivere ved ambassadene og som livvakter og observatører i internasjonale fredsoperasjoner, gjennom FN eller NATO. Disse er utdannet for å håndtere stress i krigssoner som Balkan og i Midtøsten med status som midlertidige tjenestemenn i norsk utenrikstjeneste.

Lederen av Fredsforskningsforumet oppfordrer alle norske borgere til å nekte utenriksdepartementet retten til å representere dem i internasjonale affærer. Et flertall i stortinget må i så fall endre Grunnloven, den militære straffeloven, politiloven, lov om utenrikstjenesten av 1958 og særavtale for tjenestegjøring i internasjonal operasjoner, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, utlendingsloven, EØS-avtalen, lov om etterrettningstjensten, overvåkningstjenesten, lov om forsvarshemmeligheter, loven om gjennomføring av bindende vedtak av De forente nasjoners sikkerhetsråd (1968) samt en rekke andre konglige resolusjoner som sikkerhetsinstruksen og lov om Schengen Informasjonssystem. Lederne for disse «hemmelige» tjenestene i forsvaret, politiet og utenriksdepartementet er alle utpekt av regjeringen og har rådgiverstaber som arbeider med spørsmål knyttet til konfliktsonene i Midtøsten, Afghanistan og Balkan. Drøftingene skjer «unntatt offentligheten» for å sikre personellsikkerheten. Begge parter må akseptere folkeretten fullt ut. Motstridende interesser nasjonalt forenes i utenrikskomiteen før sjefsforhandlererne i utenriksdepartementet gis mandat til å forhandle frem en ny avtale mellom partene. FNs visegeneralsekretær spiller en meglerrolle. Selvmordsbombene til Hizbollah og Hamas må ta en slutt dersom yttligere «negotiations» skal lykkes. I tillegg forhandles det etter Camp David med Egypt og Saudia Arabia.

Kronikken føyer seg inn i mengden som mener vi er for Israel vennlige. FN resolusjonene gir Israel et folkerettslig krav på området, men som er sterkt fordømt av sikkerhetsrådet for sin voldsbruk der 14 av 15 stemmer mot Israel utenom USA som stemte avholdenhet. Staten har opplevd 1160 terrorincidenter med over 250 egne drepte, 13 bomber 140 skyteepisoder og 920 granat angrep. Norge kan bidra til freden dersom Mitchellkomiteens stabilitetstiltak iverksettes.

Av Tommy Bech