Er hasj farlig?

Hasj er den mest utbredte illegale rusgiften i Norge. Den blir av mange sett på som et lett narkotikum, og det hersker i mange miljøer en skremmende naivitet rundt farligheten ved bruk av stoffet. Det er viktig å slå fast at farlighet ikke er et entydig begrep. Om man med farliget knyttet til et narkotisk stoff mener risikoen for å dø allerede av første dose, kommer heroin øverst på listen. Ser man på hvor raskt en avhengighet utvikles, er det helt klart kokain som er det farligste.

Hasj er et av de mest psykopatogene narrkotiske stoffene, og de vanligste problemene en bruker opplever ligger på det psykiske plan. Det som er spesielt skummelt med stoffet er at skadevirkningene ofte kommer snikende etterhvert, og derfor ofte umerkelig for brukeren selv, forandrer vedkommendes personlighet og virkelighetsoppfatning på en dyptgripende og ofte varig måte. Vrangforestillinger og redusert evne til å se sammenhenger er ikke uvanlig, og dette hindrer ofte brukeren i å skjønne at problemene stammer fra hasjbruk. Så istedenfor å slutte eller oppsøke hjelp, vil en del av den grunn fortsette sin hasjrøyking for å «løse» problemet og ta avstand fra personer som ønsker å hjelpe.

Den første perioden opplever brukeren gjerne som svært positiv med mye latter og moro samt en behagelig avslapning og ro. Men etterhvert kommer medaljens bakside til syne og mange får problemer. Da man ikke klarer å røyke så mye hasj at det lammer pustesenteret kan man ikke dø direkte av hasj. Men hasjbruk vil hos mange føre til, forverre eller utløse latente sykdommer som hjerneskader (nedsatte kognitive funksjoner, hukommelse, virkelighetsoppfatning osv.), hjerte-og karsykdommer, kreft og alvorlig psykiske lidelser som psykoser, angst og schizofreni, som igjen kan føre til selvmord.

En del vil hevde at de som får problemer er i spesielle risikogrupper, og at personer som lever i en akseptabel sosial situasjon og er psykisk stabile ikke vil ta noen skade av hasjrøyking. Dette kan nok ofte være tilfellet, men hvor mange av de som bruker stoffet er sikre på at de ikke er i en risikogruppe? En gruppe som mange av brukerne tilhører er gruppen tenåringer. For ungdom i vekst kan hasj føre til forstyrrelser i hormonbalansen som igjen fører til nedsatt utvikling både fysisk og psykisk. Dessuten er det også viktig å huske på at intet menneskeliv er problemfritt. Alle vil en eller flere ganger oppleve at problemene tårner seg opp og dermed ha sårbare perioder.

I tillegg til alle disse individuelle faremomentene er det også viktig å få med samfunnsproblemene som hasjbruk fører med seg. Holdninger om at hasj ikke er farlig samt at skadevirkningene vanligvis ikke kommer før man har brukt stoffet en stund, fører til at flere bruker stoffet. Og jo flere som bruker stoffet desto flere vil få problemer og desto større vil belastningen på samfunnet bli. Noen hevder at narkotikabruk bør være et fritt valg for den enkelte så lenge det ikke går utover andre. Men sannheten er den, at det går ikke an å bruke narkotika i særlig stor målestokk uten at dette går utover andre. En som bruker narkotika vil ofte være uberegnelig, sløv og lite interessert i annet enn sin egen lille verden. Når det gjelder hasjbruk vil det moderne høyteknologiske, krevende og raskt skiftende samfunnet vi lever i rimeligvis være et sosialt miljø som passer den kronisk cannabispåvirkede svært dårlig. Dessuten ser vi også en kraftig økning psykiske lidelser blant ungdom som bruker rusgifter, spesielt stoffer i halusinogengruppen som hasj tilhører.

Heldigvis vil langt fra alle som prøver stoffet oppleve de alvorlige skadevirkningene, og de fleste slutter før de får alvorlige problemer. Men når vi vet hvilken risiko vi utsetter oss for, er det da verdt å ta sjansen og håpe på at skadene ikke rammer meg? Og er det særlig solidarisk å godta bruk når en VET at mange vil få problemer?

Mer info om hasj og andre rusgifter finnes på FMRs nettsider www.fmr.no