Et lukket UiO?
I Universitas´ siste nummer settes det fokus på problematikken åpent eller lukket universitet. I Studentparlamentet hevdes det fra Moderat Gruppe og de fleste i fakultetslistene at man trenger en adgangsbegrensning ved UiO for å sikre studiekvaliteten, mens Sosialdemokratene og De Radikale går imot dette. På lederplass hevder Universitas at Sosialdemokratene «går i skyttergravene», og at vi isteden burde komme med konkrete forslag til hvordan studiekvaliteten kan bedres. Det er fristene å spørre om vår studentavis har hørt om Kvalitetsreformen...
Debatten om hvordan studiekvaliteten kan bedres har alltid pågått. Da Mjøsutvalgets innstilling kom, sto studiekvalitet i fokus. Også da stortingsmeldingen «Gjør din plikt. Krev din rett» om høyere utdanning kom, var det Studiekvaliteten som var viktig. Og i Mjøsutvalgets 700 sider, og Stortingsmeldingens 80 ligger det en rekke forslag som vil bedre studiekvaliteten om de blir gjennomført.
Reformen legger opp til økte krav til studentene så vel som institusjonene. Istedenfor den klassiske skoleeksamenen skal vi få mappeevaluering og en kontinuerlig oppfølging fra de vitenskapelig ansatte. Fra første gang vi setter foten på universitetsgrunn skal vi få vite hva som forventes av oss, og hele tiden mens vi studerer her skal vi fortløpende få vite hvor vi står faglig. Og nå vi har avlagt vår grad, skal ikke karakteren føles som et bingoresultat.
Audun Vestre fra HF-Lista vil ha en adgangsbegrensning a la Inge Lønnings famøse 4.0. Det finnes med andre ord en rekke mennesker som mener at det er en klar sammenheng mellom de karakterene man får på videregående, og hvor egnet man er til å ta høyere utdanning. På forrige Studentparlamentsmøte skisserte Vestre en modell hvor UiO skulle ta opp så mange studenter som produserte så mange vekttall at vi fikk mest mulig penger. Et viktig prinsipp om lik rett til utdanning og samfunnets og enkeltmenneskets behov for kunnskap skulle altså falle for Vestres utilitaristiske regnestykke hvor alt handlet om en ting: penger og en måte å skåne de «gode» studentene fra de «dårlige» som ødelegger studiehverdagen deres.
Den eneste måten vi i dag kan vite om en student egner seg ved universitetet eller ikke, er å la ham prøve seg. Det finnes et utall eksempler på folk med dårlige karakterer fra videregående som har klart seg utmerket i høyere utdanning, og jeg vil ikke nekte noen å ta sin utdanning her på grunn av en kunstig grense satt av folk med sans for enkle løsninger! Vestre sitt eksempel med «studenten med to i snitt» eksisterer knapt. Det er faktisk ikke mange år siden alle studenter med under fire i snitt ble henvist til det Teologiske Fakultet. En gevinst for TF, men et tap for resten av UiO.
Gi meg et åpent masseuniversitet hvor alle får en sjanse til å vise hva de er gode for, og hvor studiekvaliteten står i sentrum. Gi en god utdanning til så mange som mulig, og spar meg for banale «løsninger» på et problem som handler om alt annet enn at vi har for mange studenter med dårlige karakterer fra videregående...
Nasjonalt/Internasjonalt Ansvarlig