Et spark bak, takk!

Publisert

I et leserinnlegg i Universitas den 15. august retter Studentparlamentets leder Anne Berit Grøtterud sterk skyts mot Høyrepolitiker og tidligere rektor ved UiO Inge Lønnings utspill om at karakterene fra den videregående skole skal være avgjørende for hva du skal få lov til å studere. Med dette stiller Grøtterud seg inn i den perverterte sosialdemokratiske utopi om at likhet for en hver bør pris etterstrebes, og at alle skal ha lik mulighet til å studere ved et universitet. Selvfølgelig kan man ikke bestride at alle i utgangspunkt skal ha like muligheter til utdanning, men når prinsippet om likhet settes i forbindelse med studiekvalitet slik Grøttrud gjør, mener jeg at det er et ytterst inadekvat og galt resonnement.

Av hva senkningen i studiekvalitet angår må en av dens viktigste årsaker sies å være at universitetene er blitt masseuniversiteter med åpne studier, og som et resultat av denne utvikling har kravene som stilles til en student blitt relativt lave. Den lave studiekvaliteten synes fra mitt ståsted, i hvert fall på lavere nivåer å være et resultat av at universitet er overbefolket av unge mennesker som studerer ut fra den holdning at de ikke har noe bedre å ta seg til. Engasjementet og interessen for studier virker overraskende liten, noe blant annet undersøkelser om hvor mye tid gjennomsnittsstudenten bruker på studiet viser. Et poeng også antallet engasjerte i studentorganisasjoner sett i forhold til det samlete studentantall illustrerer. Det synes som den gemene student ikke eier initiativ og interesse utover enkelte hedonistiske sysler og sosialt liv, men dog man lærer sjelden mye ved å trene ølmuskelen.

Det er min mening at utdanningskvaliteten forringes av den oppfating at universitet er stedet for allmenndannelse og primær personlig utvikling, noe som må sies å være snarere den obligatoriske skolegangens oppgave enn universitetenes. Går man historisk til verks vil en se de kvalitativt sett beste studieinstitusjoner, professorer og annet fagpersonell nesten uten unntak er blitt drevet av og for en esoterisk elite. Ved å åpne studiene, og å la vær å stille krav til en eller annen slags form for resultater ved tidligere skolegang, er det å henstille utdanningsinstitusjonene til å forfalle. Uten krav ville nok høyst sannsynlig historien vært mange store vitenskapsmenn fattigere, da latskap er det som ligger mennesket aller nærmest.

Så når Grøtterud beskylder Lønnings innfallsvinkel for å være «skremmende enkel», gir det meg en besk smak i munnen. Det er nettopp hennes retorikk som er skremmende enkel og ødeleggende for den berømmelige studiekvaliteten. Litt sunn konkurranse og en smak av spanskrøret har aldri tatt livet av noen. Det dagens studenter virkelig trenger er et spark bak, og å bli dratt ut av sine ofte bedagelige tilstander. Selv må jeg innrømme at jeg under Lønnings velde ikke ville hatt muligheten til studere ved et universitet, men dog etter truffet studenter med slette holdninger til det å arbeide med studiene og møtt reduksjonistiske kommentarer som «Leser du, virkelig!?», er jeg kommet til den slutning at det som er avgjørende for studiekvalitet er å stille større krav til studentene, både når det gjelder inntakskrav og krav til arbeidsinnsats under studiene. Et spark bak, takk!

Powered by Labrador CMS