Fanny Duckert misforstår

I sitt intervju med Universitas forstår ikke Duckert hvorfor «Gule hauser opp denne saken» om niqab. Men det har jeg da heller ikke gjort. Jeg har blitt intervjuet av Klassekampen, på Klassekampens initiativ. Og jeg har gitt noen få nye kommentarer, igjen på medienes initiativ. Det ligger utenfor min kontroll at dette blir hundrevis av medieoppslag i en rekke av landets aviser.

Personlig synes jeg dette har gått over alle støvelskaft. Niqab er ikke et problem i kvantitativ forstand. Derimot handler det om en viktig prinsipiell problemstilling, og jeg anbefaler at universiteter og høyskoler tar tak i denne, utreder skikkelig og får på plass noen forutsigbare regler, før dette blir et problem.

Duckert sier hun ønsker å løse denne typen problem gjennom dialog med studentene. Samtidig innrømmer hun at «det er vanskelig å kommunisere med en person som er såpass tildekket. Særlig for oss psykologer som bruker kroppen som et kommunikasjonsverktøy.»

Faktum er vel ganske enkelt det at det er utenkelig at noen skulle gjennomføre et helt psykologistudium, med praksis og det hele, med ansiktet tildekket. Dessuten er det av profesjonsetiske grunner umulig å tenke seg en praktiserende psykolog i Norge med ansiktet tildekket.

Dersom det faktisk er slik at det av faglige så vel som profesjonsetiske grunner er utenkelig å slippe en niqab-student gjennom psykologistudiet, blir Duckerts snakk om dialog med studentene tomme ord, for da handler den såkalte dialogen i virkeligheten om å fortelle studentene at de ikke kan bruke niqab. Da er det mer ærlig og i alle fall mer forutsigbart for studentene å fortelle om dette i et formelt regelverk.

Så sier Duckert videre: «Selv om det er lite åpen diskriminering i Norge, finner vi indirekte diskriminering i mange slags forkledninger. En av mine studenter med afrikansk bakgrunn kaller dette «den stille giften».» I neste omgang avviser hun å svare på om jeg bidrar til fordommer, eller om jeg sprer stille gift. Det er faktisk ganske drøyt. Det demonstrerer også til fulle at Duckert ikke har tenkt over hva hun sier, og at hun ikke vet hva jeg står for i sammenheng med integrering og livssynsfrihet. Derfor burde hun ha vært langt mer forsiktig med den koblingen hun gjør – niqab-forbud og giftspredning – fullstendig uten dokumentasjon eller referanser.

På toppen av det hele blir det fullstendig meningsløst å koble problemstillingen «Det er vanskelig for mennesker med en annen bakgrunn å bli anerkjent som individer» med niqab-saken. En niqab har som funksjon å usynliggjøre, er ment å hindre andre å se individet bak niqaben. En niqab ER og er ment å være en barriere, et kommunikasjonshinder, nettopp noe som usynliggjør bæreren. Vet man ikke det, vet man ikke noe om denne tildekningens historie og/eller funksjon, ei heller dens religiøse begrunnelse i dag. Og da bør man kanskje være forsiktig med å uttale seg om dette i det hele tatt, særlig når det blir så substansløst som Duckerts uttalelser i intervjuet.