Feilsitater om obligatoriske oppgaver

Som primærkilde til oppslaget om de mange som leverte mer eller mindre kopier av andres oppgaver ved IFI, både krevde jeg og fikk tilsendt de uttalelsene Universitas ville tilskrive meg til godkjenning. Jeg rettet opp feil og misforståelser og sendte dette på e-post tilbake til Universitas i god tid før trykking (og før man tok bildet av meg til artikkelen). Universitas valgte imidlertid ikke å bruke de korrigerte sitatene, men fortsatte med sine egenkonstruerte uttalelser. Det skuffer og er vel også presseetisk uforsvarlig, Universitas?

Her skal jeg ikke gå gjennom hele lista av det som ble mer eller mindre galt i intervjuet, bare ta ett sitat det ble vridd på. I oppslaget ble det påstått at jeg skulle «oppfattet det som et signal fra fakultetet at slike saker ikke skal rapporteres videre». Det verken sa eller mente jeg. Derimot sa jeg slik jeg ville ha det rettet opp: «Men vi har fått følelse av at det ikke er noe å gå videre med på grunn av at det dels er mye plunder og heft ved disse sakene og dels at det er vanskelig å få klare avgjørelser ut av selve prosessen.»

Det er faktisk en relativt stor forskjell på at vi følte at det ikke var noe vits i å gå videre (vår oppfatning) og at jeg skulle ha hevdet at noen andre (fakultetet) skulle ha sendt et signal til oss.

Jeg opplyste også telefonisk til journalisten at det var universitetets sentrale organ for slike saker, og ikke fakultetet som var årsaken til at vi følte at «det ikke var noe å gå videre med». Det ble ikke tatt opp i artikkelen.

Forøvrig er vi forundret over at Universitas hovedfokus er at IFI ikke har rapportert hver slik sak oppover, men ikke på det alvorlige i selve saken eller at vi nå i stor grad har løst dette problemet med et anti-kopierings program studentene nå levere sine obligatoriske oppgaver via, eller at vi nå tror vi har redusert problemet til langt under det halve (ikke bare med det halve – slik Universitas skriver).