Hva vi tror, hva vi vet og hva vi velger å tro på

Universitas har i sine siste nummer spurt forskjellige partier om noen utvalgte politiske saker. Nesten halvparten av partiene som er spurt, sier at de ønsker utvidede

skjenketider eller flere skjenkesteder under spørsmålet «øvrige kommentarer».

Det er antakelig en del studenter som tenker at dette er flott og fint, og gladelig kjøper argumentene om at det gir et bedre kulturliv og at det blir mindre vold når ikke alle skjenkestedene stenger samtidig.

I 2005 åpnet Storbritannia for døgnåpen skjenking. Resultatet: 64 000 flere anmeldte voldstilfeller sammenlignet med året før. Sykehusene måtte ta unna for tre ganger så mange fylleulykker enn før. Spesielt mellom 03:00 og 06:00 var travle perioder for politi og sykehus.

Også Reykjavik på Island har gjort forsøk med utvidede skjenketider. Da de gikk fra skjenkestopp klokken 02:00 til døgnåpen servering i 1999, resulterte det i 80 prosent mer fyllekjøring, og en 34 prosent økning i akuttbehandling etter voldstilfeller.

I evalueringen av Reykjavik-forsøket ble det konkludert med at mengden vold hadde økt betraktelig. Skjenkeutvidelsen slo også ut på andre måter. Både politi og sykehusansatte måtte jobbe lengre og tyngre nattskift, og pasientene og de arresterte var vanskeligere å kontrollere på grunn av økt promille.

Når de som tar til orde for en mer liberal skjenkepolitikk prater om redusert vold, og hva problemer knyttet til alkohol dreier seg om, er utspillene for det meste preget av synsing. Alle vet at statistikk kan lyve, men de kan også gi en god indikasjon på hva som faktisk har skjedd. Hvor er skjenke-liberalistenes fakta, statistikk og indikasjoner på at utvidede skjenketider og generell liberalisering av alkoholpolitikken reduserer problemene med alkohol?

Man kan selvfølgelig påstå at mer alkohol gir et bedre kulturliv og at det kommer studentene til gode. Men studentene fortjener også å vite prisen vi må betale for «kulturen» og dette «godet».