Innskrenking av personlig frihet i frihetens tjeneste?

Jamal Muhsin hadde et debattinnlegg i Universitas 21.mars hvor konklusjonen var at hijab må forbys fordi det er kvinneundertrykkende. Dette innlegget er spesielt myntet på kronikørens ulogiske standpunkt med hensyn til hijab, men jeg vil først imøtegå hans påstander om Islams kvinneundertrykkende natur. Han refererer til mange koranvers som «bevis» for at dette er tilfellet. Dessverre for kronikøren virker det som han har plukket ut versene på måfå; alternativt mangler han selv en grunnleggende forståelse av Koranen. Sannheten er at ingen av de versene er kvinnenedverdigende; tvert om, de fleste handler om kvinners rettigheter i forbindelse med ekteskap og skilsmisse.

Det er ikke tvil om at det foregår mye kvinneundertrykkelse i den tredje verden, også i den muslimske delen. Den er imidlertid forårsaket av (u)kultur og mannssjåvinisme som ikke på noen måte er sanksjonert av Islam. Realiteten er at kvinnen innehar en meget høyt respektert stilling i Islam, hvilket dokumenteres av profet Mohammeds (fred være med ham) utsagn: «Paradiset er ved mødrenes føtter», «Det er den generøse av karakter som er god mot kvinner, og den onde som fornærmer dem», «De beste troende er de med best oppførsel, og de beste blant dem er de som er best mot deres kvinner». Fra en annen av profetens tradisjoner lærer man videre at moren har krav på 3 ganger mer respekt og støtte enn faren. Koranen er like klar på at kvinnen er mannens likeverdige (3:195; «Og Herren svarer dem: «Jeg vil ikke la en strevers strev gå tapt for noen blant dere, for mann eller kvinne, dere er ett....»).

Når det gjelder resten av Jamal Muhsins innlegg er det to påstander som er verdt å kommentere; at hijab påtvinges som en norm for påkledning av Islam, og at det er legitimt å innskrenke et individs personlige frihet i frihetens interesse. Det siste kan kanskje virke paradoksalt for deg og meg, men tydeligvis ikke for kronikøren, som utviser en beundringsverdig evne til å holde to motstridende tanker i hodet samtidig.

Han sier at Islam introduserer normer som innskrenker den personlige friheten. Han har selvfølgelig helt rett når det gjelder normsettingen, uten at det er det minste oppsiktsvekkende eller galt. Islam har påbud og forbud som den troende bør følge, men hvorvidt man følger dem eller ikke er fullstendig opp til den enkelte. Jamal selv har valgt å bryte med islam. Er det galt av andre å ta et annet valg? Er det for eksempel galt av meg å be 5 ganger om dagen, faste, gi almisser, ikke drikke alkohol, unngå svinekjøtt også videre? Eller kanskje J. Muhsin mener at jeg bør tvinges til å bryte forbudene og påbudene, fordi han vet bedre hva som er best for meg? Det er mulig at jeg gjør ham urett, for Jamal Muhsin viser seg som en riktig så overbærende sjel; han tilbyr seg å la oss beholde demonstrasjon av vår religiøse overbevisning til moskeene, og for dette er vi ham selvfølgelig dypt takknemlig. Får man i all ydmykhet spørre hvorfor hijab skal aksepteres i moskeer men ikke i det offentlige rom hvis motivasjonen for å forby det i sistnevnte tilfelle er å frigjøre bæreren?

Asmaa Qureshi er en stolt muslimsk kvinne som tar sin tro seriøst og velger å følge sin overbevisning. Å forsøke å nekte henne den retten er formynderskap av verste sort, og enda verre er det når det gjøres under frihetens fane. Frihet er ikke plikten til å akseptere J. Muhsins personlige preferanser, men retten til å følge sin egen overbevisning, så lenge det ikke skader andre. Dette skulle være åpenbart i et vestlig land som liker å presentere seg som en forkjemper for personlig frihet og toleranse.