Kapitalisme – ikke uten skrupler

I Universitas nr. 25 skrev Bent Johan Mosfjell, leder i Fristud, et leserinnlegg med tittelen «Kapitalisme er rettferdig». Mosfjell retter søkelyset mot «anti-kapitalistene», som bekjemper den stadige utbredelsen av markedsøkonomi i verden og alt hva det medfører. Mosfjell peker på at motstanderne har mistet perspektivet av sin kamp ved å bekjempe kapitalismen, som i sin rene form er rettferdig i prosessen, men ikke i resultatet. Dette medfører at når mennesker frivillig bytter eiendom, så vil de automatisk oppnå større velferd. Denne prosessen bør i størst mulig grad får lov å være i fred, for enhver form for intervenering av myndighetene vil føre til at «mennesker behandles som brikker i en større samfunnsplanlegging». Mosfjell har rett i sin sak når han mener at handel fører til større velferd for begge parter, uansett partenes initiale status. Dette betyr at fattige land vil tjene på å handle med rike land, og vice versa.

Derimot er Mosfjells urokkelig tro på at ren markedsøkonomi vil føre til rettferdighet for alle parter, skremmende. Kapitalismen er rettferdig i prosessen i den grad begge parter er likeverdige, mao har lik forhandlingsmakt. I situasjoner der dette ikke er oppfylt vil resultatet av byttet gå i favør av den sterke part. Overlatt til seg selv vil markedsøkonomien tjene de rike og mektige (kapitaleiere) og utnytte de fattige og svake (arbeiderne). Uten noen form for eksterne restriksjoner vil kapitaleierne i sin kamp for å maksimere fortjenesten føre til rovdrift på naturressursene. Utfallet er en situasjon som er uønskelig for alle parter, men som er rasjonelt sett fra den enkeltes standpunkt. Løsningen på dette problemet er statlig intervenering, noe som praktiseres i de fleste vestlige, demokratiske land. Mosfjell mener derimot at dette er et «overgrep mot mennesker for å oppnå et større gode. Uten at det dermed er sagt at de oppnår dette godet gjennom sine overgrep». Er det slik å forstå at Mosfjell mener statlig intervenering for å påvirke inntektsfordeling og forvaltning av naturressurser er et overgrep mot menneskeheten? Den eneste begrensningen Mosfjell nevner for kapitalismen er forbudet mot «å stjele eller på andre måter med tvang å krenke menneskers eiendomsrett...». At Mosfjell ikke ser den åpenbare sammenblandingen av jus og økonomi er for meg et mysterium. Dette er neppe heller en forklaring på begrepet fri markedsøkonomi.

At kapitalisme har vært svaret for mange fattige land betyr ikke nødvendigvis at det er et system uten skrupler. Til tross for sine feil er markedsøkonomi den beste måten vi vet å organisere samfunnet på, gitt alternativene. Men vi må aldri la hensynet til effektivitet gå foran hensynet til fordeling. Lar vi det skje vil vi ikke lenger ha et demokrati, men et diktatur. Er det dette Mosfjell ønsker?