Kvalitetsreform?

Er det noe som i tiden fremover skaper forvirring ved Universitetet, så må det være den såkalte kvalitetsreformen! Den har sikkert sine fordeler, men jeg synes de blir overskygget av mangel på informasjon som resulterer i forvirring.

Jeg er kvalifisert til å få den såkalte bachelor-graden nå til sommeren, og det er spesielt studenter som er kommet et stykke på vei som nok føler seg mest frustrert over reformen. Det er ikke bare fordi vi var vant til andre former for vurdering, grader osv, men også til en annen kvalitet. Jeg vil komme med none punkter som kanskje mest er relevant for yrket lektor, som jeg utdanner meg til.

Siden reformen ble kjent for meg, har jeg pratet med uttallige ansatte ved Universitetet. Inntrykket jeg har fått er at reformen er like ukjent for dem som for meg. Med andre ord har det ikke vært mye råd å få. Og oftest får jeg forskjellig informasjon fra forskjellige veiledere.

På den gode gammeldagse måten kunne man studere til å bli lektor på 6 år, eller 7 år hvis man valgte å ta PPU etter hovedfaget og få tittelen «Lektor med opprykk». Nå skal utdanningen kortes ned til et 5-årig løp der blant annet pedagogikk og ex.phil. er integrert. Hva vil dette si for meg som til sommeren har nok studiepoeng til å få bachelor-graden? Jo ... for det første får jeg ikke den graden før slutten av høstsemesteret 2003, rett og slett fordi den ikke gis før det! (Men jeg ble selvsagt fortalt at jeg får det til våren av andre veiledere.) Og for det andre er det uvisst om jeg får innpass i det nye programmet .. Nei, mest sannsynlig får jeg ikke det siden jeg har kommet et stykke på vei. Greit nok, men da vil jeg gjerne gjøre det på den gamle måten og bygge på ett år til på bachelor-graden og få cand.mag.? Nei, jeg får ikke cand.mag. heller. Det jeg skulle velge å ha i tillegg til bachelor faller utenfor graden, så jeg ble anbefalt å bare begynne på master til høsten. Men blir jeg lektor med opprykk da? Nei, da må jeg nok ta 7 år.

Jo mer jeg spør, jo mer forvirret blir jeg . Men uansett så kan jo det ikke være tvil om hvilken utdannelse som gir ut dyktige lektorer – en 5-årig eller en 7-årig? Hvem av dem har mest bredde, og også dybde? Og de to tingene er jo viktige for et yrke som lektor. Er dette en kvalitetsreform? Eller er det heller snakk om å bli fortest mulig ferdig, og ikke engang skille mellom de beste og de rett under de beste (bokstavkarakterer)?

Jeg tro ikke den reformen passer for lektorutdanningen, og jeg tror heller ikke kvalitet er den riktige betegnelsen på reformen når den har skapt så mye forvirring, ikke minst blant de ansatte selv.