Lån og stipend i sommerferien.

Studentenes Landsforbund (StL) lanserte i en debatt på NRK P3 den 5. august et forslag om at studenter skulle få lån også i sommerferien.

Slik ordningen er i dag får vi studenter utdelt studielån ti måneder i året fra ca. 15. august til 15. mai. Studielånet utgjør 16 000 kr den første måneden i hvert semester, som skal gå til bøker og skolemateriell. Videre får vi utbetalt 6000 kr i måneden, altså en sum som er mindre enn det f.eks. minstepensjonistene får utdelt.

StL sin begrunnelse var at vi som studenter skulle få sommerferie på lik linje med andre arbeidstakere. Dette argumentet er jeg helt uenig i. Derimot er jeg enig i at studentene skal få lån og stipend også i sommerferien, men jeg begrunner dette annerledes.

Jeg er selv student, og har flerfoldige ganger forsøkt å få sommerjobb, noe som har vært utrolig vanskelig. En av grunnene er den høye arbeidsledigheten, og en annen grunn er at semesterstart er tidligere enn før for studentene. Ingen av arbeidsgiverne jeg hadde kontakt med, var villige til å ansette ei som skulle begynne på skolen allerede i midten av august. I tillegg ønsket jeg en uke ferie i løpet av sommeren. Det har ikke vært enkelt å leve på 6000 kr. i tre sommermåneder. Å oppsøke sosialkontoret i løpet av sommeren var også lite fristende, og slik reglene er i dag ville jeg uansett ikke fått stønad som student.

Unge Høyre kom med følgende uttalelse: «Det er helt riktig at studentene skal jobbe i sommerferien slik det alltid har vært. Det er jo en tradisjon», og tradisjoner må jo holdes for en hver pris selv om samfunnet endrer seg. Kristin Clemet mente også at forslaget fra StL var helt uaktuelt. Det er vel en stund siden Clemet satt på lesesalen og kanskje det er vanskelig for politikerne å forstå studentenes virkelighet.

Utdanningsministerens nye studiereform skaper store problemer for oss studenter som vil jobbe i sommerferien. Vi taper mye penger på at sommerferien blir kuttet ned med flere uker, og vi blir derfor mindre attraktive for arbeidsgiverne. Fra Clemets side savner jeg en forståelse og tilrettelegging for de studentene som ikke var blant de heldige på det trange arbeidsmarkedet.

Norge har den dårligste studieordningen i forhold til våre naboland. I Sverige får de utdelt mer stipend enn lån, mens hos oss er det omvendt. Danmark deler ut lån og stipend i løpet av sommerferien. Dette er tankevekkere som jeg håper politikerne kan ta innover seg.

Baby, don\'t hurt us...

Vi i Megaparty undret oss litt når vi leste kulturredaktør Solheims kritikk av festivalen for å ha booket Haddaway. Hele utspillet var basert på faktafeil, og ikke minst overrasket kulturredaktøren oss med sin forbløffende diktatoriske holdning til hva som er lov og ikke lov å høre på.

For det første kritiserer han STUDiO for å ha booket Haddaway. Fakta er at STUDiO ikke har noen innflytelse over Megapartys artister, like lite som de bestemmer paneldeltagere i debatter, skuespillere i teateret eller artister på Rock am Sogn.

For det andre. Vi booket ikke Haddaway på ironi. Hvis Solheim hadde vært på Betong, kunne han opplevd selv at det dreier seg om ren, ikke-ironisk kjærlighet til god musikk og god stemning. Det er lavmål å kritisere et arrangement uten å ha vært tilstede. Hvis man har problemer med å finne veien til Chateau Neuf, kan vi trygt anbefale Studentparlamentets fadderordning.

Hele kommentaren oser av nedlatenhet. En journalist som definerer de få orkestre han selv liker som «gjennomtenkt kvalitet», mens alt som studenter vil gå på er «ironiske klovnestreker», er ekstremt lite egnet til å være kulturredaktør. Han avslører gjentatte ganger sin musikalske uvitenhet, ikke minst når han hevder at STUDiOs program ikke har en eneste artist fra 80-tallet. I tråd med god folkeopplysning kan vi da informere om at festivalens headliner, Grandmaster Flash, regnes som en av gudfedrene bak hip-hip og rap bølgen på begynnelsen av 80-tallet.

Nedlatenheten fortsetter med karakteristikker som «et konsept som kunne vært rablet ned i Pusur skoledagbok i løpet av storefri». Litt større aviser som Aftenposten og Dagsavisen beskrev derimot Megaparty og Haddaway på en god måte og med forsideoppslag. At både NRK og TV2 sloss om å få Haddaway i studio indikerer vel også at bookingen har vært gjennomtenkt. Til informasjon kan vi fortelle at arrangementet var utsolgt, og at 1200 gjester storkoste seg og sørget for omsetningsrekord på Chateau Neuf.

For det tredje, hva er galt med å arrangere en fest som publikum liker og hvor folk har det morsomt? Megapartys formål er å få studenter til å kose seg og danse til variert musikk fra nittitallet som RnB, hip-hop, house, samba og dance. Mener redaktøren at alle arrangementer under festivalen må bestå av triste, svartkledde rocke-orkestre som spiller musikk det ikke går an å danse til? Den eneste forklaringen på et så snålt synspunkt må være at Solheim er en dårlig danser og derfor ikke vil at noen andre skal få lov å ha det gøy. Dette er holdninger vi trodde tilhørte fortida, vel dokumentert i filmer som Dirty Dancing og Footloose.

Megaparty, og andre festarrangører, blir hele tiden evaluert av gjester, medarbeidere og artister. Hvis folk ikke kommer eller ikke danser, vil vi kjapt måtte legge ned. Dessverre blir ikke Universitas evaluert på samme måte, siden avisen er et gratisprodukt som studentene tvinges til å subsidiere gjennom semesteravgiften. Hadde derimot Universitas også måtte basere seg på å selge et produkt, ville man kanskje fokusere mer på kvalitet og objektivitet. Hva med å ansette en kulturredaktør med god kunnskap om musikk, fordomsfrie holdninger og evne til finne veien til de arrangementene hvor studentene liker å være?