NSU og Norgesnettrådet

I Universitas 25. april kommenterer Norgesnettrådets leder Magnus Rindal en artikkel om Norgesnettrådet som står i Universitas 4. april. Rindal peker på

mine uttalelser om at rådet bør møtes sjeldnere eller holde flere av sine

møter i Oslo.

Rindal påpeker ganske riktig at møteplan og møtesteder for rådet bestemmes av rådet selv, og dét med medvirkning av studentrepresentantene der. Mitt poeng er at møteplanen med den hyppigheten og de møtestedene som rådet

bestemte i høst, ikke er nødvendig. Min erfaring er at den prisen rådet betaler for å holde møter ved forskjellige universiteter og høyskoler i Norge etter tur, ikke står i forhold til hvordan rådet bruker den kunnskapen det tilegner seg.

La meg gi et konkret eksempel: I høst besøkte rådet høyskolene i Molde og

Narvik. Der fikk vi god informasjon om høyskolenes situasjon og utfordringer. Men rådet har etter min mening ikke brukt informasjonen i ettertid. Det er derfor jeg nå synes rådet kan legge flere møter til Oslo eller slå sammen møter, slik at det rett og slett blir billigere.

Jeg tolker stortingsmeldingen om høyere utdanning dithen at regjeringen

foreslår å legge ned Norgesnettrådet som rådsorgan. Et slikt skritt er jeg enig i. La meg tilføye at Norsk Studentunions politikk er at en god del av de oppgavene som i dag utføres av rådets sekretariat, i framtiden skal utføres av et eget organ for kvalitetssikring. Men slik min kommentar står i Universitas 4. april, ser det ut til at jeg ikke ønsker å ha et råd for høyere utdanning i det hele tatt. Det er ikke riktig.

Jeg støtter Norgesnettrådets eget forslag om opprettelsen av et uavhengig rådsorgan; et organ som mer enn det Norgesnettrådet gjør i dag, skal rendyrke de overordnede, utdanningspolitiske problemstillingene; et organ der medlemmene oppnevnes på fritt grunnlag, uten at de må være foreslått av Universitets- og høyskolerådet, Norges forskningsråd eller andre.

Et slikt råd er ikke hva Norgesnettrådet er i dag, men noe ganske annet. Riktignok ligger det i mandatet til dagens råd at det skal befatte seg med den langsiktige utviklingen av høyere utdanning i Norge. Imidlertid er det to forhold som har bidratt til i ganske stor grad å overskygge denne oppgaven. For det første har Mjøs-utvalget naturlig nok tatt seg av mye av det langsiktige. For det andre har Norgesnettrådet hatt særoppgaver, som vurdering av søknader om eksamensrett og doktorgradsrett. Dette har ført til at den langsiktige utviklingen av høyere utdanning etter min mening har kommet i bakgrunnen i Norgesnettrådet.