Presisering fra NSU
Den 25.09. hadde Universitas en artikkel om det nye finansieringssystemet for univeristeter og høyskoler, og i den anledning ble undertegnede ringt opp for en kommentar. Denne kommentaren føler jeg ble dratt ut av sin sammenheng og økt til dramatiske proporsjoner. Det dreide seg om en uttalelse som nevnte et mulig problem med at forskjellige fag «rangeres» i den nye finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler. Med dette menes det at fag som på grunn av bruk av teknisk utstyr koster mer per vekttall å produsere også skal få mer penger over statsbudsjettet. NSU ble her mer eller mindre fremstilt som om vi var imot hele den nye finansieringsordningen for universitetene.
Dette vil NSU presisere at ikke stemmer. Det som ble nevnt var at det var et aspekt med rangeringen som man burde være obs på var at med den pågående rangeringen av forskjellige fag kan virke som en form for føring fra departementets side. At dette skal bety at NSU tilsynelatende er imot hele ordningen, slik det fremstår i denne artikkelen er misvisende i forhold til NSUs egentlige uttalelser.
NSU er selvsagt klar over de eventuelle problemene som ligger i en «flat» rate. Universitetene kan lett bli fristet til å prioritere de fagene som krever minst ressurser per vekttall, for dermed å få mest ut av pengene. Det er en realitet at noen fag er mer kostbare enn andre, og en økonomisk forskjellsbehandling mellom fagene i så måte er hverken en ny eller kontroversiell tanke.
Signaleffekten den nye modellen legger opp til skaper likevel en signaleffekt blant mange studenter. I teorien hadde det nok vært mer ideelt med en todelt modell, i stedet for dagens seksdelte rangering: En del gis for antall produserte vekttall, og en annen del gis som undervisningsrelatert driftstilskudd med særskilt tanke på bruk av teknisk utstyr til undervisningen. I praksis vil en slik ordning imidlertid bli mer komplisert, da man i så fall hvert år måtte ha presentert et regnskap som ga nøyaktig uttrykk for hvor meget utstyr ville bli brukt.
Man kan likevel finne grunn til å spørre om forskjellen mellom statsvitenskap og medisin er så stor som dagens modell vil ha det til, særlig i nær fremtid. Dersom kvalitetsreformen faktisk blir implementert på en tilfredsstillende måte vil det kunne føre til mindre behovsforskjeller enn i dag for de forskjellige fagene.
I den sammenheng vil NSU uttrykke vesentlig større bekymring over at Kvalitetsreformen nå ikke vil bli fullfinansiert ifølge regjeringens budsjettforslag. En mulig konsekvens er at instituttene ser seg nødt til å bruke de pengene som fås for de dyre studiene for å kunne gjennomføre Kvalitetsreformen. En annen er at reformen bare gjennomføres der man ser seg råd til det, noe som vil skape en forskjellsbehandling med langt mer alvorlige virkninger enn noen form for vekttallsrangering. Dersom dette skulle bli tilfelle, så har hele poenget med reformen falt bort, nemlig at all høyere utdanning skal få et løft. Og da sitter både studenter, ansatte og ledelsen på universitetene med skjegget i postkassa.
Håkon Sønstebø
Norsk Studentunion