Radikalisme, Studentparlament og annet engasjement.

Helge Hiram Jensen slår på stortromma og melder seg med brask og bram ut av studentpolitikken på Studentparlamentets ekstaraordinære møte 29.august. Det blir også sendt ut en pressemelding til studentparlamentets medlemmer og saken får et oppslag i Universitas 4. september.

Hirams Jensens kritikk går på flere ting. De radikale har blant annet sviktet sin egen politikk og er i realiteten «uradikale». I tillegg vises det til at Norsk Studentunion har vært ledet av mennesker med tilknytning til de radikale, uten at det derved er blitt ført en radikale politikk.

Det er vanskelig å ta kritikken om de radikale på alvor. Hiram Jensen har knapt vært på et møte i Studentparlamentet det siste halvannet året. Han har heller ikke deltatt i organisasjonen De radikale sin møtevirksomhet i samme periode. Han har altså ikke forsøkt å påvirke de radikales politikk i det hele tatt. De radikale er en studentpolitisk organisasjon for en bred venstreside. Eneste problemet er at deler av denne venstresiden dessverre ikke har vært særlig enkle å få til å stille til valg til Studentparlamentet.

Når det gjelder kritikken om ledelsen av Norsk Studentunion er det to ting å si. For det første var det aller meste av prosessene rundt kvalitetsreformen ferdig behandlet i Departement og Storting før en «radikal» leder tok over. For det andre styres ikke NSU av en person. Det er faktisk slik at det er Landstinget og Landsstyret i NSU som bestemmer hva Unionen til enhver tid skal mene om saker. Spesielt slike store saker som Mjøsutvalg og Kvalitetsreform. Det er altså ikke slik at en leder med et gitt synspunkt i saker kan føre den politikken han eller hun ønsker til enhver tid. Når det da er slik at de radikale hadde 4 delegater (av 75) på NSU sitt landsting i år sier det seg selv at innflytelsen ikke er for stor.

Samtidig er det en viktig debatt Hiram Jensen tar opp. Studentparlamentet framstår noen ganger som en slapp forsamling av mennesker som diskuterer saker studenter ikke alltid relaterer til. Det er også en stadig kamp for å få studenter til å stille til valg i Studentparlamentet. Saken er uansett den at det finnes mange dyktige og engasjerte studenter som gjør en fantastisk jobb. Dette undervurderes dessverre av mange som liker å kritisere studentenes tillitsvalgte. Plassen tillater dessverre ikke noen stor debatt rundt Studentparlamentets rolle og funksjon (inkludert her selvfølgelig de fraksjoner som stiller til valg), men det er ingen grunn til at den debatten skal stilne med det første.