Reformangst?

Sosialdemokratene reagerer på motivasjonen til det nye radikale listesamarbeidet som ble lansert i Universitas 2. mars. Hovedpunktet for samarbeidet er å danne en front mot omorganiseringen av universitetet. Som jeg har påpekt tidligere i denne spalten, nærmer det seg nå valg til Studentparlamentet, og mens man på høyresiden (Moderat gruppe) er opptatt av å åpne universitetet mest mulig for markedskreftene, er de radikale ute etter å stemple all omorganisering av universitet som negativ. Det er ikke radikal politikk å være mot forandring som sådan – man må kunne skille mellom positive og negative forandringer. Vi mener at ikke alle deler av utdanningsreformen er negative. Tettere oppfølging av studentene og økt internasjonalisering av universitet er eksempler på viktige aspekter som er kommet med reformen.

Da Ryssdalutvalgets innstilling kom på bordet, så sosialdemokratene mye av politikken som en trussel mot gratisprinsippet i norsk utdanning. Denne politikken har imidlertid blitt redusert i det lovforslaget Clemet la frem (OT-Pr. 79), og det modererte forslaget har også møtt motbør i utdanningskomiteen på Stortinget. Sosialdemokratene er fornøyd med at universitetene fortsatt skal være en del av staten, og ikke bli omgjort til stiftelser, samt at gratisprinsippet er blitt lovfestet. Det var ikke uten grunn at Universitas i samme nummer skrev om en utdanningsminister hadde brukt mye tid på å løpe rundt og forklare at hun ikke syntes lovforslaget var et nederlag for henne.

For sosialdemokratene er det innholdet i politikken som er det viktigste. Hvis politikken er i tråd med vårt grunnsyn har vi ikke problemer med å støtte den, selv om det skulle være en høyreregjering (krypende til korset!) som legger den frem. Sosialdemokratene godkjenner selvfølgelig ikke blindt all politikk som kommer. Vi har heller ikke total angst for reformer, men vurderer utdanningspolitikken etter om den er til det beste for studentene!