Rektorvalg igjen.

I den sammenhengen har det vært mye snakk om kandidatene, og jeg har lagt merke til at en del folk, som alltid, klarer å opparbeide en hel del entusiasme for sin kandidat, eller kanskje en enorm forakt for en annen.

Mennesker jeg respekterer har erklært sin støtte for Underdal, og en del, om ikke like mange studenter, men heller ikke bare fysikkstudenter og Fyllefis, har sagt det samme om Eivind Osnes. Selv finner jeg hele ståket temmelig deprimerende. Som vanlig i politikken har ingen tak nok til å stå for noe, og det hele koker ned til en konkurranse i baksnakking og floskelbruk.

Arild Underdal virker serviceinnstilt, men han ser foreløpig ut som et skoleeksempel på noe av det mest engasjementsforaktskapende som finnes: en flink taler som aldri sier noe. Det er umulig å «ta» ham, men det er umulig å finne kjernen i hans politikk, ut over det at han vil være rektor.

«Arild Underdal må bli rektor»-innlegget som har svirret rundt på mail tror jeg kan fungere mot sin hensikt, forutsatt at hensikten er det som antydes i overskriften. Jeg liker virkelig ikke å komme med slik kritikk, ikke minst siden innlegget er forfattet av personer jeg kjenner og virkelig holder av, men det skal ikke så mye til for å lese Underdal som en håpløs ja-mann og løpegutt for kommersialisering, og underskriverne, som jeg vet er kompetente mennesker med de beste hensikter, som markeringskåte pamper som av en eller annen grunn vil gjøre seg lekre for «lærerne».

Osnes virker ikke spesielt interessert i å høre på studentene. OK, det er mulig at hans tale i Studentparlamentet var et utslag av dårlig dagsform og uflaks, men også plattformen hans gir inntrykk av en gammeldags skolemestertenkning jeg ikke kan gå god for. Det er professorvelde i luften der. Og jeg kjenner professorer, og det er ikke alltid de er like respektfulle for disse underlige glatte menneskene uten rynker som kommer med pipestemmene sine og piper noe om ting de ikke forstår seg på og ikke har respekt for tradisjon og hevd.

Forskning

erI> utdanning? Ja vel, men i alle professorhoder jeg har sett innsiden av, muligens med unntak av hodene til Gunnar Handal (professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt red.anm) og noen yngre tullinger som bare er førsteamanuensiser, er utdanning, eller i det minste undervisning, den kjedelige pliktøvelsen man må svette seg gjennom før man får mer penger og tid til å gjøre det man egentlig vil holde på med.

Jeg er redd Underdal har et helt annet syn på hva som er de gode og dårlige sidene av reformen enn det jeg har. Jeg er redd det samme er tilfellet med Osnes, selv om jeg nok tror de også er innbyrdes uenige, uansett hvor mye babbel og selvfølgeligheter de legger ut på nettet.

Vi har altså tåkefyrsten mot mørkemannen. Butikksjefen mot skolemesteren. Jeg er sikker på at de begge er glimrende mennesker når man blir kjent med dem. Men måten de fremstiller seg på som rektorkandidater imponerer meg ikke.

Hvor ble det av kandidaten som vil være noe mer enn en administrator? Jeg vet at penger er viktige, men Universitetet trenger mer enn enda en byråkrat. Skal du lede noe, skal du virkelig lede noe, må du være modig nok til å innrømme at du har en visjon. Hvis noen av kandidatene mener de har noe nytt og dristig å fare med, oppfordrer jeg dem til å ta bomullen ut av munnen og stå frem, og helst før valget er over.

Michael Brøndbo, HF-lista