Særstilling eller kvotering.

Irene Tanke kritiserer i Universitas nr.19 med innlegget «likestilling eller særstilling» kvotering av kvinner innenfor Universitetet. Hun bruker argumenter som at kvinnenes kjønn da vil være tyngre utslagsgivende for ansettelsen på bekostning av den best kvalifiserte søker. Hun argumenterer videre at man heller bør strebe etter å ansette den som er best kvalifisert. Dette høres logisk ut. Tanke har desverre oversett et par ting. Kvinner kan kvoteres inn når det står mellom to kandidater som har tilsvarende kvalifikasjoner, og de er av forskjellig kjønn. Det ansettes ikke kvinner som er mye mindre kompetente i forhold til den mannlige søker! Kvotering dreier seg ikke om fastsatte kvoter, men om en positiv særbehandling av det kjønn som er underrepresentert når søkerne er likt kvalifisert. Et annet problem er at bak ansettelsene hvor det ikke er kvoteringer av kvinner eksisterer det visse strukturer som er vanskelige å se, men som er svært mektige. Diverse undersøkelser viser at kvinner og menn vurderes ulikt i forhold til deres kvalifikasjoner og personlige egenskaper,selv om de har samme kvalifikasjoner, og denne forskjellen i vurderinger går som oftest i menns favør ved ansettelser. Bla. har det blitt foretatt eksperimenter med jobbsøknader, hvor identiske søknader ble sendt inn med vekselvis kvinnenavn og mannsnavn. Under vurdering av søknadene hvor arbeidsgiverne trodde det var en mann som hadde søkt,ble søkeren i langt større grad oppvurdert som antatt bedre kvalifisert enn der hvor den samme søknaden hadde kvinnenavn. Det samme skjer i jobbintervjuer. Fordi dette er prosesser som arbeidsgiveren selv ikke engang nødvendigvis er klar over at han/hun utfører, vil menn stadig bli foretrukket foran kvinner hvis vi ikke setter inn tiltak for å endre dette. Disse strukturene, som vi desverre ikke kan bli kvitt ved hjelp av lovendringer, har i årevis særbehandlet og «kvotert» inn menn og gjør det fremdeles. Siden det er så og si umulig å få til en kollektiv endring over natta i hvordan vi ubevisst vurderer kjønn, er kvotering nødvendig som en midlertidig løsning frem til vi kan se resultater av at kvinner ikke lenger vurderes som mindre kompetente på grunn av sitt kjønn.