Skikkelig døllt at argumentasjon er så turn-off, ass

Høsten som var fikk jeg tilbud om et etablererkurs i regi av Gründerskolen og Universitetet i Oslo (UiO). Da det ikke var snakk om å ofre mer enn noen tirsdagskvelder over en kortere periode meldte jeg meg på. Allerede etter første time fikk jeg bakoversveis; her var det ikke så mye tale om undervisning i de praktiske anliggender rundt det å starte bedrift som det var et opplegg for deakademisering av de påmeldtes språk og tenkesett. Vi måtte vite at næringslivets ansatte aldri leste mer enn en halv A4-side tekst, så henvendelser til bedrifter måtte fremlegges uhyre enkelt; helst i stikkordsform. Budskapets «innpakning» skulle man derimot investere tid og ressurser i. Da jeg i sjokk og vantro spurte om det ikke var mulig å bevare noe av akademikerens sans for overbevisning gjennom argumentasjon i møte med næringslivet, fikk jeg vite at man heller skulle satse på å gjøre språket sitt sexy. Jeg så på de andre studentene for å telle antall besvimte, men alle satt småhumrende og lyttet takknemlig. Et par av dem så ut til å angre at de ikke hadde tatt på seg slips om morgenen.

Jeg bestemte meg for å fullføre kurset, rett og slett for å gå galskapen etter i sømmene. Tirsdag etter tirsdag satt jeg rystet og så mine medstudenter la seg sjarmere av dresskledte, blanksvette taskenspillere, hvis argumentasjonsapparat i hovedsak bestod av høyst automatiserte replikker av det spenstige slaget. Skumlest opplevde jeg kanskje besøket av Roar Bergan fra «forskningsfirmaet» ECON, (som fortalte at UD, departementene og Norges Forskningsråd stod på deres kundeliste). Prosjektene deres undertegnes kun med firmaets navn, til beskyttelse for de ansatte, hevdet Bergan. Rapportene offentliggjøres, men kundene har rett til å få resultatet makulert om det ikke er som ønsket. Jeg været harme da jeg spurte Bergan med hvilken rett han kunne kalle Econs undersøkelser forskning, men var ikke i stand til å parere motsvaret på daværende tidspunkt. Det var derfor med lettelse jeg leste Bernt Hagtvedts reprimande overfor Econs Per Schreiner i niende utgave av årets Morgenblad, hvor han etterlyste sjangerbevissthet i forhold til forskning og annen type kunnskapsproduksjon.

Kun en av gjesteforeleserne, Bjarne Lie fra Four Seasons Venture Capital, var saklig og informativ. Kanskje henger dette sammen med at han hadde tatt store deler av utdannelsen utenlands? I Norge er skillet mellom næringsliv og akademia mystisk stort. Jeg tipper det henger sammen med vårt næringslivs manglende vilje til å erkjenne verdien av kulturell kapital (utover Dagbladets trendguide), samt våre akademikeres avmakt og påfølgende arroganse. Man får ikke påvirket næringslivets arena om man forutsetter at dets frontfigurer ikke evner å fordøye mer enn en halv side informasjon av gangen.