Skuffet over valgkampen

Universitetet i Oslo (UiO) har hatt valg på ny rektor, før valget var det valgkamp. Jeg var skuffet over valgkampen, og vil ved hjelp av to punkter forklare hvorfor.

Først: Hvilken rolle bør studentpolitikerne ha i en slik valgkamp?

I valgkampen gikk de aller fleste studentpolitiske partier inn for Arild Underdal som deres rektorkandidat. Jeg syns det er beklagelig at partiene kunne opptre så enstemmig i denne saken. Dette fordi vi som utgjør gruppen studenter er en sammensatt gruppe som også i denne saken har forskjellige meninger. Studentpolitikerne har uttrykt seg som om de taler for alle studenter ved UiO. Jeg kan ikke se noen grunner til at studentpolitikerne skulle pådra seg en slik oppgave. Når de denne gangen ønsket å gjøre det syns jeg de burde gjort det med større grad av saklighet. Å hevde at Arild Underdal er best egnet som rektor, og at Eivind Osnes er altfor konservativ gir ingen vettuge argumenter i favør av verken den ene eller den andre kandidaten. Dette er meninger man kan besitte, men det er ikke argumenter som gir innsikt i hva de to forskjellige kandidatene står for. Kravet til saklighet og presisjon er høyt blant akademikere, spesielt i et universitetsmiljø, og vi som er studenter bør etterstrebe slike krav.

Dernest: Hvilke argumenter bør fremsettes og hvorfor?

Når man skal argumentere i favør av en rektorkandidat må argumentene handle om den aktuelle kandidatens meninger, visjoner og evner i henhold til gjeldende oppgave, her; universitetspolitikk. Det var derfor med stor skuffelse jeg så oppslaget i Universitas 3. oktober hvor det påstås at Rektorkandidat Eivind Osnes har vært anklaget for å ha misligholdt sitt styreverv i Indremisjonen.

Å påstå at noen har misligholdt sitt styreverv er en alvorlig påstand, slikt må ha rot i virkeligheten dersom det skal fungere som et argument i en debatt.

I oppslaget påpekes det at studentpolitikerne Henriksen og Borgeraas frykter at Osnes ville kunne tilbakeholde informasjon i Kollegiet for å få igjennom vedtak i favør av ham selv. Dette er å gå langt over streken. Disse to studentene fremsetter en ubegrunnet mistillit, det er tydelig at de ikke har satt seg tilstrekkelig godt nok inn i saken til å komme med sådanne bastante uttalelser. Dette virker mer som skittkasting enn saklig argumentasjon. Vi som følger med i nyhetsbildet husker at denne saken hadde en rekke flere sider ved seg, og vi vil på bakgrunn av dette vite at de påstandene som kom frem i Universitas er motbevist. Dette oppslaget mangler saklighet og kritisk tenkning og har overhodet ikke noe å gjøre med Eivind Osnes egnethet som rektor. Den aktuelle saken som det refereres til var en intern stridighet i Indremisjonen, slikt oppstår uten at noen nødvendigvis har handlet galt. Det er også et faktum at Osnes handlet i åpenhet i denne saken, noe generalforsamlingen var enig i.

Jeg håper at ovennevnte påpekninger fører til at vi i fremtidens debatter vil bevitne saklighet fremfor skittkasting og sannferdighet fremfor usanne rykter.

Hege Cathrine Finholt, hovedfagsstudent HF.