Studentenes verste fiender
Ansvarlig redaktør i Universitas, Vegard Kristiansen Kvaale har misforstått kritikken av Studentparlamentets Arbeidsutvalgs uttalelser i forbindelse med rektorvalget. Det er ikke Studentparlamentets leder Maria Veie Sandviks personlige meninger som reduserer studentpolitikken til et veslevoksent elevråd.
I Universitas 2. november fremstiller han det som om man er redd for at Maria Veie Sandvik skal mene for mye. For min del må hun gjerne mene mye mer. Det dumme er at hun og resten av Studentparlamentets Arbeidsutvalg velger å uttale seg på vegne av et parlament de vet de ikke har støtte fra. Når dette også tulles sammen med usaklige personkarakteristikker blir det i tillegg skikkelig pinlig. Advarslene mot å stemme på kandidatene Gundersen og Ellingsrud ble begrunnet ut fra deres definisjon av såkalt «studentvennlighet». Blant egenskapene som gjorde kandidatene Gundersen og Ellingsrud særlig lite «studentvennlige» fant vi blant annet egenskapene «å være hoffnarr» og «å være de ansattes mann». Det er altså hoffnarr-karakteristikken som er den pinlige. De ansattes mann-karakteristikken er derimot direkte bekymringsverdig. Denne gangen kom den fra Maria Veie Sandvik, men den er en gjenganger fra studentpolitikerne nede på Villa Eika og den dukker opp med jevne mellomrom i avisenes debattspalter og i de utallige komiteer og utvalg hvor studentpolitikere elsker å være med å bestemme i: Professoren er studentens verste fiende. Det å være ansatt ved Universitetet i Oslo er ensbetydende med å være «studentuvennlig». I forbindelse med behandlingen av ny lov for universiteter og høgskoler gikk det en lengre debatt i Aftenposten om konsekvensene av en slik lov. «Professorvelde!», ropte studentpolitikerne. I debatten om Kvalitetsreformen, «Professorvelde!».
Denne ideen om at en ansatt, i kraft av å være ansatt, har diametralt motsatte interesser fra studentene er selvsagt med på å gjøre studentpolitikerne til latter i resten av universitetssamfunnet
Denne ideen om at en ansatt, i kraft av å være ansatt, har diametralt motsatte interesser fra studentene er selvsagt med på å gjøre studentpolitikerne til latter i resten av universitetssamfunnet. På parlamentsmøtet 27. oktober fremmet Venstrealliansen derfor et forslag til prinsippvedtak for Studentparlamentet i Oslo for å presisere at Studentparlamentet på ingen måte ser på de ansatte ved Universitetet i Oslo som studentenes fiender. Det lød slik:
«Studentparlamentet tar avstand fra en hver uttalelse som uten saklig grunn
forsøker å fremstille de ansatte ved universitetet i Oslo som studentenes
fiender. Studenter og ansatte er likeverdige deltakere i universitetssamfunnet og gjensidig avhengige av hverandre. Studentparlamentet ønsker et godt samarbeid med hele universitetssamfunnet og et studie- og forskningsmiljø basert på åpenhet, kommunikasjon og gjensidig respekt. Et hvert forsøk på å konstruere en prinsipiell konfliktlinje mellom studenter og ansatte vil derfor ikke bli godtatt av Studentparlamentet.»
Forslaget ble nedstemt.