Studenter som hjelpelærere
Universitas har i de to siste numrene hatt oppslag om bruk av viderekomne studenter som hjelpelærere. Kommentarartikkelen i forrige nummer fremstiller dette tiltaket som «løsningen» på de problemer som følger med underfinansieringen av studiereformen og som et grep for å «skyve ansvaret over på studentene». Siden det er uttalelser jeg har kommet med som leder journalisten inn på slike tanker, ber jeg om spalteplass til følgende presisering:
Det er vårt vitenskapelige personale som gir studietilbudene faglig innhold og pedagogisk form. Det aller meste av undervisningen står de også selv for. Av gode grunner engasjerer vi likevel hjelpelærere for visse oppgaver. Studiereformen legger opp til økt bruk av arbeidsformer som oppgaveskriving og andre øvelser. Dette er arbeidsformer hvor viderekomne studenter ofte kan gjøre en verdifull jobb som hjelpelærere. Som hjelpelærere skal de supplere og assistere, under veiledning av og i samarbeid med faglærer. De to seminarlederne som ble intervjuet i det første oppslaget sa det slik: «Studentlærere som supplement er supert, men vi bør ikke erstatte annen undervisning». Nettopp det er poenget!
Iraks kulturskatter er plyndret og brent.
Universitetet i Oslo (UiO) har holdt kjeft når det gjelder Irak-krigen. Jeg er ikke enig i det (synes at UiO burde ha tatt klar stilling imot), men gjort er gjort, og Saddam er falt, noe vi alle bør juble over! Derimot bør UiO protestere kraftig og høylydt mot plyndringen av Iraks kulturskatter og brenningen av biblioteket.
Det er også fullstendig på trynet at vår kulturminister Valgerd Svarstad Haugland er mer opptatt av hva noen nordmenn gjør i Strømstad skjærtorsdag enn hva som samtidig skjer i Irak. Du snakker om å prioritere! Etter hva nyhetene har formidlet, skjedde dette mens amerikanerne hadde nok med å beskytte oljedepartementet og ga blaffen i at nasjonalmuseet ble robbet. Det er også blitt meldt at det i USA fins en egen lobbyvirksomhet opprettet av kunsthandlere, the American Council for Cultural Policy (ACCP), som har jobbet målrettet for å endre lovverk slik at det blir lettere å få kunstskatter ut av Irak og inn i USA. ACCP hadde i vinter møter med den amerikanske administrasjonen, noe som fikk internasjonale museums- og forskermiljøer til å frykte en skjult amerikansk agenda i forkant av krigsutbruddet. Det å skulle begynne å tukle med den irakiske loven akkurat i denne situasjonen hvor det flyter med ting som er stjålet er uansett meget uheldig. Imidlertid har både ACCP og myndighetene i USA avvist at det har vært noen slik agenda – så det gjenstår å vite hvem som har rett.
Kunst- og kulturskattene som er blitt plyndret og brakt ut av Irak, er ikke bare Iraks og araberverdenens skatter, de er hele den vestlige sivilisasjonens skatter. Her fins 10 000 år gamle gjenstander fra de første byene i Mesopotamia, kileskrifttavler som vitner om menneskenes eldste skriftspråk, kunst fra Abrahams fødeby Ur og fra Hammurabis og Nebukanesars Babylon, og vitensbyrd fra den tidligste muhammedanske kultur, helt tilbake til Muhammed. Alt dette er nå spredt for alle vinder og havner så visst ikke i loslitte loppemarked i bakgater i Kairo, Paris og New York, men hos fanatiske samlere i blant annet USA og Japan. Dersom noen av skattene skulle gjenfinnes, kan det dessverre bli et juridisk virvar å få tingene tilbake til sitt rettmessige museum. – Jeg foreslår i så fall tilbakeplyndring av skattene. Det fins sikkert nok av dem som mot en billig penge påtar seg dette oppdraget. Og jeg gir blaffen i om noen sier at dette er å ta loven i egne hender!