Studiegjennomføring ved Norges idrettshøgskole

Under overskriften «Sjokktall for NIH» presenterer Universitas en artikkel om dårlig gjennomstrømning på grunnfag og hovedfag ved Norges idrettshøgskole (NIH). Vi må få komme med følgende kommentarer.

1. Tallmaterialet som presenteres er feil når det gjelder grunnfag. Det er ikke 62 prosent av kullet 2002-2003 som ikke har fullført. Det er 62 prosent som

har fullført. Samme feil er gjort for årene 2001-2002 og 2000-2001, der det er henholdsvis 57 og 68 prosent som har fullført. Cirka 80 prosent av grunnfagsstudentene fullfører studiet. Dette betyr at dramatikken i oppslaget blir atskillig mindre. Man ville finne verre tall en dette for en rekke grunnfag ved de fire universiteter.

2. Det betyr ikke at NIH er fornøyd med gjennomstrømningen på grunnfag. Men idrett er et tverrfaglig studium som kombinerer teoretiske og praktiske fag. Mange prøver og strenge krav til oppmøte gjør studentene sårbare ved bl. a sykdom og skader. I våre nye bachelor-programmer legger vi opp til å dimensjonere antall eksamener bedre, gi studentene sjanse til å ta opp eksamener raskere, og en tettere oppfølging gjennom nye evalueringsformer.

3. Når det gjelder hovedfagsstudiet er tallene som gjengis korrekte. Hovedfagstudentene våre angir selv at arbeid ved siden av studiene og familieforpliktelser er de viktigste grunner til at studiet tar lang eller må avbrytes. I våre nye mastergradsprogrammer ønsker vi å hjelpe studentene til et raskere studieløp bl.a. ved å knytte de tettere opp til forskningsmiljøene, gi bedre og tidligere oppfølging av veileder, samt begrense det selvstendige arbeidet noe. NIH har hatt en hovedfagsoppgave som har vært normert til mer enn ett års studietid (24 vekttall). Dette omfattende, selvstendige oppgavearbeidet har vært den store bøygen for de fleste av studentene.

4. Bedre gjennomstrømning krever innsats fra både institusjon og student. Universitas hevder i lederartikkelen at vi bør bruke gulrot mer enn pisk. Det er vi enige i. Men det trenges nok både noen sanksjoner og en rekke positive tiltak for å få større fart på gjennomstrømmingen.

5. De tall som antydes som tapte inntekter p.g.a redusert vekttallsproduksjon er basert på at alle som tas opp til studiene gjør seg ferdig. Selv med denne forutsetning utgjør tapene cirka 1 prosent av høgskolens budsjett. Ingen institusjoner vil kunne budsjettere ut fra en studiegjennomføring på 100 prosent.

Nei til barnehageuniversitetet

Flere institutter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) har denne høsten innført obligatorisk oppmøte til undervisningen. Dette er det mest alvorlige tilbakeskrittet for det frie universitetet på mange år. Ved å innføre tvang motarbeider man ansvarliggjøring av studentene.

ModeratGruppe motsetter seg på det sterkeste dette forsøket på å undergrave studentenes valgfrihet. Vi tror at kvaliteten i undervisningen ikke bare dreier seg om resultatet på eksamen, men like mye om hvordan man kommer til dette resultatet.

Vi tror det er dårlig pedagogikk og undervisningskvalitet å tvinge studenter til å gå på forelesning, spesielt når man vet hvor vanskelig det er å bytte ut dårlige forelesere. Vi mener at hvis forelesninger skal være obligatoriske, må dette være etter aktivt valg av studenten. Moderat Gruppe har lenge kjempet for å få til to forskjellige studiealternativer, ett A-løp for studenter som ønsker et mer tilrettelagt studium. Dette med mer oppfølging, evaluering og forpliktende deltagelse fra studentene. Men man trenger også et B-løp hvor man kan man studere på egen hånd, for å få mer fleksibilitet og valgfrihet i undervisningen, men da med mindre oppfølging.

Obligatorisk oppmøte ble vedtatt på et instituttstyremøte, naturligvis mot studentenes stemmer. Denne saken bør minst avgjøres på fakultetsnivå, og helst i Universitetsstyret, da dette er et ideologisk retningsskifte for utdanningen på universitetet. Vi vil ha et prinsippvedtak på at hvis det skal være obligatorisk oppmøte, skal dette kun være når man ikke kan tilegne seg kunnskapen på andre måter (f.eks. lab-undervisning).

Moderat Gruppe vil kjempe mot tvang i opplæringen på alle nivåer. Frihet i studiehverdagen er akademias adelsmerke. Vi tror at studentene tar ansvar dersom de får frihet til å velge. Studenter er forskjellige og lærer på ulike måter. Vi studenter vet best hvordan vi skal studere, derfor bør det fortsatt være opp til oss hvordan vi skal gjøre det.

Profesjonsstudiet i psykologi

Jeg prøver så godt jeg kan å bli værende «uberørt» av debatten som raser om profesjonsstudiet i psykologi, men er nå helt nødt til å ta fatt i tastaturet. Det var en lite troverdig påstand som kom frem i media om at studenter kunne bli påført depresjon som følge av loddtrekningsordningen. Jeg kunne lettere ha forstått depresjonen dersom det var snakk om ikke å «nå opp» til de beste karakterene, hva det gjør med selvbildet i forhold til det bildet en har av seg selv og hvor innstilt en er på å forandret det bildet, osv.

Jeg tror, i likhet med leder for profesjonsstudiet, Fanny Duckert, at de aller fleste godt presterende studenter vil slippe depresjon som følge av at de ikke når opp i loddtrekningen, særlig med tanke på at det er tilfeldighetene som rår, og slett ikke «personlig» tilsiktet. Tvert imot! Men om det kan være noen trøst, så gjør som jeg. Jeg tror nemlig at profesjonsstudiet kan være noe oppskrytt, særlig hvis man tenker å fordype seg i ungdoms- og voksenpsykologi. Jeg var heldigvis så «ivrig» på profesjonsstudiet at jeg underveis i PSY 110 leste på nettet grundig gjennom pensum for alle de forskjellige semestrene i profesjonsstudiet for å se hva jeg kunne glede meg til. Til min store overraskelse oppdaget jeg at man graver seg en nokså dyp grav hvis man vil fordype seg i ungdoms- og voksenpsykologi. Der må man nemlig velge mellom system-teoretisk og psykodynamisk tilnærming. Skrekk og gru, for et valg! Det ble et umulig valg for meg, som jeg tok konsekvensen av. I stedet for å ta sikte på profesjonsstudiet (selv om jeg hadde klart det karaktermessig), valgte jeg å sette sammen bacheloren slik at jeg selv kunne velge den bredde jeg trenger for å bli en god terapeut. Deretter tar jeg masteren i form av videreutdanning.

Det er mange veier å gå derfra, f.eks. familievernterapi, barneterapi, bildeterapi, med pensum som tar høyde for både systemteoretisk tilnærming så vel som mange psykodynamiske/selvpsykologiske elementer (særlig Høgskolen i Akershus). Så for deg som er i ferd med å bli deprimert fordi du ikke kom med på profesjonsstudiet i denne omgang – Velg bredde og bli en god terapeut uten den! Slik profesjonsstudiet er lagt opp nå, iallfall for de som vil fordype seg i ungdoms- og voksenpsykologi, er breddetenkning kun ønsketenkning.

Angrep på sivile må stoppes!

132 studenter og elever er drept og 2500 skadet på skoleveien de siste tre årene i Midtøsten, ifølge Palestinsk Røde Halvmåne. Barn og unge hindres i å tilegne seg kunnskap ved at de ikke kommer fram til skolen på grunn av veisperringer, fordi skolen er ødelagt av eksplosjoner eller selvmordsbombere rammer bussene de reiser med. For hver ungdom som fratas håpet om en framtid, er en fredelig løsning enda lenger unna.

Det finnes regler i krig og konflikt. Disse reglene gjelder for både Israel og de okkuperte og selvstyrte palestinske territoriene. Hver eneste dag opplever sivilbefolkningen i Midtøsten angrep på deres frihet, menneskerettigheter og deres mulighet til å bygge et samfunn der man lever sammen i fred. Livet under en okkupasjonsmakt skal være så trygt og normalt som mulig. Studenter og elever på begge sider skal få undervisning og mulighet til å ta eksamen uten å frykte for sitt liv på skoleveien, i skolen eller i hjemmet.

Røde Kors Ungdom er svært bekymret for de siviles rettigheter i Israel og i de okkuperte og selvstyrte palestinske territoriene. Hver dag er Røde Kors, Røde Halvmåne og Røde Davidstjerne på plass for å få fram hjelp til de som lider som følge av konflikten, samtidig som vi hele tiden jobber for å spre kunnskap om og respekt for reglene som gjelder for krig og konflikt. Den jobben krever støtte fra flere.

I dag lever både israelske og palestinske ungdommer i frykt og usikkerhet. De er preget av å leve i en hverdag som i økende grad blir fylt med vold. Angrep på sivilbefolkning er forbudt, enten det utføres av selvmordsbombere eller soldater. Å hindre ungdom utdannelse er å hindre ungdom en framtid. Røde Kors Ungdom frykter for konsekvensene når akademikere og studenter blir angrepsmål. De direkte angrepene mot sivilbefolkningen må opphøre umiddelbart. Studenter og skoleelever må ikke være målgruppe for voldelige angrep. Uten kunnskap er det ingenting å bygge en framtid på.

Unge mennesker uansett hvor i verden de befinner seg, i Jenin eller på Jessheim, har rett til å komme seg trygt til og fra skolen – og rett til å skaffe seg kunnskap til å bygge en framtid.

Kjære redaksjon i Universitas,

For en nyhetsredaksjon er uavhengig og kritisk analyse fundamentet for den troverdighet og den legitimitet den er avhengig av for å kunne eksistere. Det samme kan man si om universitetene – de skal være et arnested for fri, uavhengig, kritisk og nysgjerrig debatt.

Jeg har imidlertid ikke oppfattet det slik at kravet om frihet og uavhengighet betyr at man skal være fri og uavhengig i forhold til å søke etter sannhet og undersøke de reelle forhold. En slik frihet undergraver den virkelige friheten, fordi den undergraver den troverdighet Universitas er avhengig av. Derfor er det trist å se oppslaget om Ryssdal-utvalget og gratisprinsippet», rett og slett fordi det ikke finnes noen faktisk grunnlag for oppslaget. Utvalgets leder, dr. juris Anders Ryssdal gjorde det krystallklart i sin presentasjon av utredningen at både flertallet og mindretallet i utvalget foreslår en innskjerping og en utvidelse av dagens gratisprinsipp. Dette vil kunne skje ved at det for det første lovfestes og for det andre utvides til i noen grad også å gjelde private høyere utdanningsinstitusjoner. Det finnes heller ingen rimelig fortolkning av det utvalget skriver, som støtter opp under avisens oppslag.

Oppslaget blir desto mer underlig ettersom man har foretatt en enquête med diverse politikere i Stortinget som varsler at de vil stemme mot en utvanning av gratisprinsippet i Stortinget. Et underliggende premiss fra Universitas har åpenbart vært at gratisprinsippet står i fare. Da er det heller ikke rart man får de svar man har fått. Dersom Universitas hadde hatt et oppriktig ønske om å opplyse og informere sine lesere, ville én telefon til departementets politiske ledelse enkelt fastslått at utvanning av gratisprinsippet er en helt uaktuell problemstilling. Uansett om vi etter høringen velger å følge flertallets eller mindretallets forslag om gratis prinsipp, så ligger det an til en styrking, og ikke under noen omstendighet en svekkelse.

Jeg håper Universitas fremover velger å bidra til en konstruktiv, fri, nysgjerrig og informert debatt ved Universitetet i Oslo om de viktige forslag Ryssdal-utvalget reiser, simpelthen fordi det er viktige debatter og fordi jeg tror Universitas kan spille en viktig rolle. Jeg har overhodet ingen forestillinger om hvilke konklusjoner redaksjonen i Universitas kommer til å trekke, og skal heller ikke ha det. Jeg håper bare de uansett trekkes på et informert grunnlag.

En frihet fra hva?

Den som ikke trodde norske advokater er menn som synes Jan Petersen er tøff i blazer, kan ta en titt på lovforslagene til advokat Ryssdal og hans glade kvinner og menn. Her bekreftes det at den norske høyresiden ser staten som det store spøkelset som universitetene kun kan frelses fra med adekvat fristilling og konkurranseutsetting. Uavhengigheten mener en kan oppnås ved å gjøre universitetene og høgskolene om til stiftelser som utnevner sine egne styrer. Ikke ulikt måten den internasjonale Olympiske komité gjør det på.

Hva er det egentlig utvalget vil ha frihet fra? Det er jo kun den norske stat som har de økonomiske musklene til å satse på forskning og utvikling. Ellers er dette landet sterkt preget av mikroskopiske private forskningsbudsjetter. Vil utvalget at friheten skal bli en frihet til å bli fattige institusjoner som politikerne kan «glemme» å finansiere, siden vi da blir «uavhengige»? Det er i så fall en frihet vi godt kan betakke oss for. For den «friheten» kommer da ganske snart til å bli brukt til å kreve betaling for utdannelsen vår – noe UiO allerede har begynt med gjennom kopipengesystemet sitt. Nei takk til flere fikse avgifter!

Minst like viktig som «frihets»-trikset til utvalget, er forslagene om å svekke studentdemokratiet ved universitetet. Den som finleser dokumentene, ser at utvalget foreslår å kutte ut lovkravet om at studenter kan ha studentorganer på fakulteter, institutter og programmer. Det vil bety at en kan få sentralisert hele studentdemokratiet til Studentparlamentet. Men det er vel kanskje ikke så unaturlig at et slikt forslag kommer fra et utvalg som ikke har hatt skikkelige studentmedlemmer med i arbeidet; Den ene som var med, var utnevnt av ministeren fordi de kjente hverandre – og hun var heller ikke student da arbeidet ble ferdigstilt i høst.