Svar på utfordring

Kristian Meisingset og Maria Veie Sandvik fra Studentparlamentets arbeidsutvalg (SP-AU) i 2005, stilte før sommerferien (Universitas #17) spørsmål ved hvor vidt Universitas har nok kunnskap om studentpolitikk til å dekke området kritisk. Undertegnede utfordres til å svare.

For å ta det første først: Jeg synes det er veldig hyggelig at SP-AU fra 2005 engasjerer seg for Universitas ve og vel i 2007. Dette må likevel sies å være første gang jeg har hørt noen bekymre seg over mangel på kritisk dekning i Universitas.

Jeg kan dog berolige Meisingset og Sandvik. Universitas' kollektive kompetanse om studentpolitikk holder høyt nivå. Jeg kan garantere at vi kommer til å fortsette å skrive kritiske saker, både om studentpolitikk, nasjonal utdanningspolitikk og andre temaer vi dekker som studentavis.

Hva er kollektiv kompetanse? Det er avisas totale kunnskap, alle medarbeidere tatt i betraktning. Her er alt fra journalister som har høstet flere års erfaring i avisa til journalister som har hoppet av fra studentpolitikken, og naturligvis også blodferske journalister. De mest erfarne journalistene våre er mellomledere for ulike seksjoner, og disse merker fort når en kilde eller utenforstående prøver å påvirke en vinkling til sin favør. Jeg kan forsikre om at vi er bevisst vår rolle som selvstendige informasjonsformidlere og ansvaret det medfører.

Hvert semester ansetter vi rundt ti nye journalister. De fleste av disse har ingen eller veldig liten erfaring med studentpolitikk. Nyansatte journalister gjennomgår et kursopplegg som blant annet innbefatter studentpolitikk, men man blir ikke ekspert på studentpolitikk av et slikt kurs, man trenger erfaring. Vårt viktigste ess i ermet når det gjelder dette er den kollektive kunnskapen. Våre mest erfarne journalister gir sin kunnskap og erfaring videre til de nyansatte journalistene.

Honorering er i dette tilfellet en viktig forutsetning for å holde på kompetansen til Universitas. Honorarene gir, til tross for sin beskjedne størrelse, våre journalister et incentiv til å jobbe i avisa i flere år, og dermed bidra med sine erfaringer og sin bit av den kollektive kunnskapen. Det er viktig for vår kompetanse å unngå høy gjennomstrømming av journalister.

Et lite hjertesukk til slutt: I sitt første innlegg (#15) fremstiller Meisingset og Sandvik det som en belastning å svare på spørsmål om studentpolitikk. For det første er journalister avhengige av å stille spørsmål, hvor dumme de enn fremstår. Det er kilden som skal siteres, ikke journalisten. For det andre: Hvis studentpolitikere kvier seg for å forklare kompliserte aspekter og prosesser i studentpolitikken for våre journalister; hvordan skal journalistene da formidle dette til våre lesere?

Jeg har mang en gang vært i prat med den nyvalgte lederen av SP-AU, og tror og håper han vil ta seg «bryderiet» med å svare på spørsmål fra både nye og gamle journalister, særlig om noe skulle være uklart. Jeg vil heller at mine journalister skal stille dumme spørsmål ti ganger for mye enn én gang for lite.