Svar til studenpolitikerne

I blant kan man lure på hvem studentrepresentantene egentlig representerer. Hvordan kan Trond Yngve Larsen og Audun B. Vestre i Universitas nummer 13 gå ut og hevde at de ansattes timesatser er «mistenkelig høye» når man vet at forskere er de store taperne når det gjelder lønnsutvikling de siste tiårene? Hva oppnår man med slike utsagn, bortsett fra å støtte opp om den anti-intellektualisme som allerede råder utenfor universitetene? Burde ikke studentrepresentanter styrke Universitetets posisjon utad , overfor myndigheter og offentlighet, i stedet for å syte om at allerede underbetalte forelesere jobber for lite ?

Når det gjelder de faktiske anklagene om overbetaling og «utnytting av systemet» synes det nødvendig å gjøre de studentrepresenterende herrer oppmerksom på et par trivialiteter: Dette er et universitet, her driver man blant annet med forskning, som legger grunnlaget for god undervisning. Å forsøke å presse ansatte til å undervise mer gjennom å tilby dårligere lønn er ikke bare misforstått sosialøkonomi, det vil i siste instans gå utover studentene, ettersom de beste kreftene vil styre unna undervisningsoppdrag og muligens forlate Universitetet fullstendig, slik man allerede ser tendenser til.

For det andre virker det underlig at studentrepresentantene ikke ser at universitetsansatte bruker atskillig tid både gjennom sin ekstra lange utdanning samt i forkant av selve forelesningsrekken, på å gjøre seg kompetente som forelesere. Det er dette de får kompensasjon for gjennom forberedelseshonorarer, dette burde være åpenbart for enhver, særlig for studentrepresentanter.

Betaling for forberedelser gjøres ut fra et prinsipp om at dette vil gå opp i opp over tid, ikke ut fra en firkantet tankegang om at foreleseren skal sitte tolv timer dagen før forelesningen og kopiere transparenter og pugge manuskriptet sitt.

Til slutt et lite tips: Dette er ikke videregående, og dere er ikke elevrådsformenn som blir poppis av å fortelle hvor teite lærerne er.