Svartmaler studentpolitikere

7. mars kunne vi lese overskriften «– Studentpolitikere har liten innflytelse». I ingressen påstår Universitas at studentpolitikerne kun har fått til én konkret sak i året som har gått. Dette er en framstilling av studentpolitikere vi mener i beste fall er svært unyansert og unøyaktig.

Overskriften er en del av et sitat av universitetsstyrerepresentant Lene Camilla Westgaard som i brødteksten sier: «Vi har liten innflytelse i forhold til vårt potensial. Det er frustrerende fordi det er vi som begrenser oss selv.» Det er klart at vi som studentpolitikere kunne ønske oss enda større gjennomslagskraft enn det vi har i dag. Det er imidlertid stor forskjell på å mene at vi har liten innflytelse i forhold til det vi kunne ha hatt, slik Westgaard sier, og at vi har liten innflytelse – punktum, slik Universitas hevder.

Universitas prøver å underbygge denne påstanden ved å ta kontakt med de enkelte fraksjonene. Dette er en dårlig måte å vise studentpolitikernes innflytelse på, om det da ikke er nettopp «kun én sak» avisen ønsker å fokusere på. Studentdemokratiet er bygd opp slik at en fraksjon alene ikke kan få flertall, men må søke samarbeid med andre fraksjoner. De færreste fraksjonsledere kan dermed ta æren for en sak helt på egenhånd – det er det i så fall det aktuelle organet som gjør. Vi savner derfor leder av Studentparlamentets syn – hadde hun fått uttale seg, hadde trolig listen over gjennomslag blitt lenger.

Universitas setter også likhetstegn mellom studentpolitikere og fraksjonsledere i Studentparlamentet. Det er slett ikke slik at det er her, og kun her, at innflytelse over studentenes hverdag utøves. Studentpolitikken strekker seg fra topp til bunn, fra nasjonalt nivå gjennom NSU ned til fag-, program- og studentutvalg ved de enkelte fakultetene.

I samskipnadens hovedstyre har studentene flertall. Hvor er disse i artikkelen, siden studentpolitikerne framstilles som så maktesløse?

Universitas mener åpenbart at saker som jobbes med eller settes fokus på, ikke er konkrete. Det vitner om manglende forståelse for prosessene innad i systemet. Det er ikke slik at man etter et møte umiddelbart kan iverksette de tiltakene som for eksempel Velferdstinget ønsker seg – selv om ting kan gå ganske raskt. Universitas har visst «glemt» saker som innføringen av egenandel ved Studenthelsetjenesten for pasienter som ikke har helsetjenesten som fastlege, innkjøp av vaskemaskiner til Pilestredet Park, søndagsåpne kantiner i eksamensperioden og opprydding i uheldig avlønningspraksis hos enkelte studentkjellere. I farten har man visst også glemt de fem millionene til studentbarnehager som takket være press fra nettopp studentpolitikerne kom inn igjen på statsbudsjettet, samt all annen lobbyvirksomhet som bedrives. Men det er kanskje ikke konkret nok?

Til Universitas: I studentoffentligheten, på lik linje som den øvrige offentligheten, er en kritisk og undersøkende presse et gode. Det hadde vært fordelaktig om pressen her hadde vært litt mindre kritiske og konfliktsøkende og litt mer undersøkende. Da hadde vi kanskje kunnet kjenne oss bedre igjen i virkeligheten som beskrives. Og til alle studenter: Stem ved valget 23. – 26. april! Studentpolitikere i mange organer gjør en stor jobb for å påvirke din studiehverdag, og resultatet er så mye større enn hva Universitas vil ha dere til å tro.