Tora er studentenes minister

Det er lenge siden noen regjering har gjort så mye for studentene som den rødgrønne har gjort.

Det er nesten ironisk at Henrik Asheim (Unge Høyre) og Ida Berg-Johnsen (DKSF) ber Tora Aasland om å bli synlig som studentenes minister i forrige ukes Universitas. Akkurat den uken beklaget tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (Høyre) at hennes regjering ikke prisjusterte studielånet mens hun var minister. Det har den rødgrønne regjeringen gjort ved alle våre tre statsbudsjett. Det var også den samme uken Kunnskapsdepartementet offentliggjorde fordelingen av de 611 nye studentboligene som skal bygges i 2008. Til sammenlikning bygget Bondevik II regjeringen 314 studentboliger da de gikk av i 2005.

Listen over krav og ønsker fra studentene og UH.-sektoren er lang. Forskings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland arbeider hele tiden for å imøtekomme disse kravene. Både hun og regjeringen er ambisiøse og vil fortsette å jobbe for bedre kår innen forsking og høyere utdanning.

Norges første minister for forsking og høyere utdanning har vært opptatt av en ting siden hun startet i jobben i oktober i fjor: Å opprette direkte kommunikasjon med sektoren. Aasland har besøkt universiteter, hun har besøkt høyskoler og bedrifter, og hun har hatt mange møter med organisasjonene. Ikke minst har studentenes organisasjoner vært i dialog med Aasland både formelt og uformelt. Jeg tror aktørene innen høyere utdanning vet de blir lyttet til av forskings- og høyere utdanningsministeren.

Stjernø-debatten er komplisert. Aasland ønsker at Stjernø-utvalgets analyser og forslag skal debatteres i sektoren. Så paradoksalt det enn høres ut, vil denne debatten tjene på at statsråden ikke trekker konklusjoner før høringsfristen er ute. Man risikerer at færre gidder å ta del i en debatt der statsråden allerede har konkludert. Dette har blitt aktualisert med statsminister Jens Stoltenbergs utspill om tredeling av barselpermisjonen.

Statsråd Aasland har ved en rekke anledninger lagt fram sine prinsipper:

# Lik rett til (høyere) utdanning. Det forklarer hvorfor den rødgrønne regjering satser på å bedre studentenes kår, og hvorfor vi støtter utdanning i hele landet.

# Øke forskingsevnen. Det forklarer hvorfor vi satser på både spissforsking i internasjonal konkurranse og breddeforsking for å møte viktige utfordringer innenfor miljø, utvikling, helse, velferd og verdiskaping. Men vi deler ikke Asheim og Berg-Johnsens syn om at dette gjøres gjennom opprettelsen av et eliteuniversitet. Det er gjennom sterke forskingsgrupper vi oppnår de beste resultatene.

# Mangfold. Framtidens høyskole- og universitetssystem må både ivareta de akademiske utdanningene, og samtidig styrke profesjonsutdanningene.

I månedene som kommer legges det fram stortingsmeldinger om både forskerrekruttering, om internasjonalisering og, etter hvert, om lærerrollen og lærerutdanningene. De viktige debattene kommer.