UiO kjønnsdiskriminerer med loven i hånd

Likestillings- og diskrimineringsombudet har nylig behandlet en klage over diskriminering av menn ved Universitetet i Oslo. Bakgrunnen for klagen er en påstand om forskjellsbehandling mellom kvinner og menn ved universitetet i strid med Likestillingsloven. Universitetet har etablert en rekke særtiltak for å rekruttere kvinnelige studenter og ansatte ved mannsdominerte studier/fakulteter (les: MatNat). Ved kvinnedominerte studier er det ikke iverksatt tilsvarende rekrutteringstiltak for å rekruttere menn.

Det hører med i dette bildet at kjønnsfordelingen blant studenter på MatNat (40 prosent kvinner) er mindre skjev enn flere av de kvinnedominerte studiene, som for eksempel Det odontologiske fakultet som har 78 prosent kvinner, Det utdanningsvitenskapelige fakultet (73 prosent), Det samfunnsvitenskapelige fakultet (70 prosent), Det juridiske fakultet (63 prosent) , Det medisinske fakultet (62 prosent) og Det humanistiske fakultet (62 prosent). Resultatet av denne systematiske forskjellsbehandlingen vil være at kvinnedominansen blant studentene på UiO bare vil fortsette å øke i årene fremover.

Likestillingsombudet svarer i sin klagebehandling i brev av 12.02.13 at Universitetets forskjellsbehandling faktisk er i samsvar med loven. Ombudet peker her på at «Formålsbestemmelsen i likestillingsloven har en innebygget skjevhet idet den tar særlig sikte på å fremme kvinners stilling. Denne formålsbestemmelsen gjør at positiv særbehandling kun unntaksvis er lov for å fremme menns stilling». At ombudet ikke er helt bekvem med denne diskrimineringen av menn, framgår tydelig av ombudets tilleggsopplysning: «I denne sammenheng kan vi også opplyse om at ombudet i tidligere høringsprosesser har tatt initiativ til at denne skjevheten opphører. Dette ønsket ikke regjeringen og Stortinget».

Likestillingsloven er altså ikke kjønnsnøytral, i motsetning til de svenske og danske likestillingslovene, som er kjønnsnøytrale. Det er vel også mulig at forskjellsbehandlingen strider mot mange studenters rettsoppfatning. Hva mener Det juridiske fakultet?