UiO kjøper PR for millioner
En forklaring på hvorfor Universitetet bruker såpass mye penger på PR
UiO kjøper PR for millioner. Ja, slik kan det sies når profileringsprogrammet til Universitetet i Oslos blir omtalt. Og for så vidt er ikke det usant. Det koster vanligvis å kommunisere et budskap til mange, med mindre vi får gratis drahjelp.
Profileringsprogrammet satser mot målgrupper som vi skal kunne nå både ved hjelp av gratis spaltemeter og for eksempel skolebesøk, men også tiltak som vil måtte koste penger. Dagens Næringsliv påviste i en artikkel for en tid tilbake at Universitetet i Oslo bruker svært lite penger på markedsføring, sammenlignet med tilsvarende institusjoner. Fra studenter får vi stadig høre at vi informerer for lite. Myndighetene sier det samme. Vi bruker – selvsagt – langt mer penger på programutforming og undervisning! Men vi skal også gi de utdanningssøkende informasjon om de studietilbudene vi har, og vi ønsker å gjøre det på en måte som vekker positiv interesse. Det har ingen dekning i realiteter når det i Universitas så å si gis inntrykk av at Universitetet i Oslo ber vår nye samarbeidspartner JBR McCann om å svi av 5 millioner på reklame. Pengene blir tatt fra to års budsjetter. Hva er det de skal gå til?
En drøy million skal brukes på en ny katalog som presenterer våre mer enn 60 nye studieprogrammer for lavere grad. Katalogen erstatter den tidligere Studietilbudsbrosjyren og skal trykkes i et opplag på 75 000 eksemplarer som skal distribueres effektivt og kreativt. Den vil også kunne erstatte kostbare brosjyrer som hittil har vært utviklet på enhetene. Dette er markedsføring, men først og fremst er det informasjon om hva UiO har å tilby etter at undervisningen er laftet om på store deler av universitetet.
En snau million vil gå til å utvikle stands med helt nytt innhold som skal brukes både på et titalls utdanningsmesser rundt om i kongeriket og på vårt eget campus. Også våre egne studenter trenger å få et bedre kjennskap til valgmulighetene i de nye studieprogrammene og hvilke mastergradsprogrammer de leder mot. Dette er erstatning av materiell som er gått ut på dato. Messebesøk har påviselig fått mange til å velge et studium ved UiO. Også dette tiltaket er en gjennomtenkt kombinasjon av markedsføring og informasjon.
En halv million kroner er øremerket utvikling av studieinformasjonen på UiO-nettet. Mange av de andre tiltakene i profileringsprogrammet skal nettopp peke mot det søkerne kan finne på UiO-web\'en der de vil kunne oppsøke en mer utdypet presentasjon av studieprogrammene. Dette er mest informasjon, men skal også få et anstrøk av overtalende markedsføring.
Det finnes også ungdom som ikke oppsøker UiO og utdanningsmessene helt av seg selv. De er utsatt for en stadig sterkere påvirkning fra innenlandske og utenlandske institusjoner som vil overtale dem til å foreta valg til fordel for dem.
Med de ressursene som blir igjen vil UiO derfor gjennomføre noen utvalgte kommunikasjonstiltak for å oppsøke denne målgruppen aktivt. Vi ønsker ikke å svi av penger på måfå, men finne arenaer der vi vet at vi treffer både potensielle studenter og deres foresatte. De endelige valgene av disse arenaene er ennå ikke truffet, men kampanjen vil sannsynligvis omfatte noe mer opprustede skolebesøk enn det som har vært gjennomført hittil. Det skal investeres atskillig i 4000 elever som kommer til Videregående skoles dag på Blindern og på kreative tiltak på Forskningstorget som også skal ha et rekrutterende siktemål. I fjor trakk torget 25 000 mennesker.
Men trolig vil også UiO ta spranget inn i kinosalen og fortelle ungdommen at UiO har valgalternativer de ikke bør gå glipp av. Enten UiO presenterer seg på kino, skolebesøk, messestands eller gjennom påminningsannonser i blader og aviser, skal dette peke mot informasjon som skal gjøre dem i stand til å ta et reelt utdanningsvalg.