Vilje til forandring

Vilje til forandring og selverkjennelse er krevende disipliner, både for institusjoner og enkeltmennesker. Man kan møte de som etterspør dette med åpenhet og vilje til å se nyanser, eller man kan forsøke å båslegge, feiltolke, mistenkeliggjøre, og latterliggjøre dem.

Min hensikt var og er å etterlyse et like aktivt engasjement for læringsprosessen som for pensumets oppbygning på alle hold ved UiO. Hvorfor er dette så viktig ?

Universitetet i Oslo produserer færrest vekttall i landet. Det burde i seg selv være grunnlag for selvransakelse. Når universitetet i tillegg er avhengig av vekttallsproduksjon for å få budsjettmidlene opp til et anstendig nivå, blir det å etterstrebe en best mulig studenttilpasning et være eller ikke være for universitetskulturen. Vi kan alle være glade for at Haugerud trives. Spørsmålet er hva som skal til for å få flest mulig til å trives. Haugeruds svar på dette spørsmålet er en artskategorisering av de som passer til universitetsutdanningen. Denne elitistiske grunnholdningen har sitt religiøse motstykke i predestinasjonslæren. Slike idealer tjener til lite annet enn å marginalisere både universitetets budsjetter og samfunnsrolle.

Det jeg konkret ønsker fra universitetet er et system for evaluere egen undervisning på alle nivåer, minst èn gang pr. semester. Dette er grunnleggende kvalitetssikring. Skal man forbedre seg må man vite hvor man skal begynne. På tannlegehøyskolen evalueres undervisningen månedlig. Elevene blir tatt med på beslutninger om sin egen studiehverdag og får merke resultater av sin evaluering underveis i studiet. Dette er vel i tråd med ex.phil.`s intensjon om å utvikle elevers kritiske sans? Dette vil være krevende å gjennomføre både kostnadsmessig og organisatorisk, men man sparer seg til fant om man lar være.

Jeg er en varm tilhenger av den kunnskapstradisjon som UiO forvalter på alle nivå. I motsetning til Haugerud føler jeg ikke en motsetning mellom engasjement i fag og formidling. De er eller bør være en forlengelse av hverandre. Elsker man faget bør man etterstrebe å formidle det til flest mulig. Skal man få et best mulig universitet må man etterspørre og lytte til studentenes tilbakemelding på forskjellige undervisnings og eksamensformer. UiO sitter faktisk på fagkunnskapen som trengs for å være i forkant av utviklingen. Enkelte fag har benyttet seg av Pedagogisk institutt ved UiO til å evaluere eksamensformer. Det håper jeg vi kan se mer av.

Det vil være ønskelig om de også fikk evaluere undervisningsformene.