Flagget på halv stang: Politisk uro og levekostnadskrise legger en demper på britenes optimisme.
Flagget på halv stang: Politisk uro og levekostnadskrise legger en demper på britenes optimisme.

Økte priser rammer hardt:

Britiske studenter skrur av varmen

Vedvarende ustabilitet og stadig flere kriser. Britiske studenter ser liten grunn til optimisme.

Publisert

Britiske aviser melder at den såkalte “cost of living crisis” (heretter levekostnadskrisen) vil føre til store økonomiske vanskeligheter for omtrent 300.000 studenter i Storbritannia.

Storbritannias studentorganisasjon skriver på sine hjemmesider at de økte levekostnadene dytter studentene til kanten av stupet, og krever en studentrettet krisepakke fra regjeringen, mens en spørreundersøkelse gjennomført av organisasjonen Save The Student rapporterer at 82 prosent av studenter er bekymret over å få endene til å møtes.

– Levekostnadskrisen kan oppsummeres ved at prisene stiger og at lønningene ikke holder tritt, hvilket leder til at folk presses økonomisk, sier professor i økonomi ved University of Exeter, John Maloney, til Universitas.

For tiden sliter britene med en inflasjon på hele 10 prosent, i tillegg har pundet opplevd et kraftig verdifall, noe som fører til høyere importpriser.

Maloney forklarer at en ekspansiv penge- og finanspolitikk under pandemien, kombinert med begrensninger i produksjon har ført til en kraftig prisvekst. I tillegg er Russlands invasjon av Ukraina heller ikke uten betydning.

– Det er snakk om en uheldig kombinasjon av hendelser, sier han.

Levekostnadskrise

For en allerede trang studentøkonomi får dette konsekvenser for studentene Lois Keavey (23) og Katharine Bunn (22) fra London. Keavey studerer nevrovitenskap, mens Bunn går Skandinavia-studier og filosofi.

Over en videolink fra Edinburgh der de begge studerer, forteller de til Universitas at begge har måttet skaffe seg en deltidsjobb.

– Tidligere jobbet jeg bare i feriene, men nå ser jeg meg nødt til å jobbe også under selve semesteret, sier Keavey.

Duoen meddeler at det ideelle hadde vært å kunne fokusere hundre prosent på studiene, men med dagens prisnivå er det ifølge studentene umulig å studere uten en deltidsjobb.

Samtidig er ikke dette nok alene. Det høye prisnivået fordrer også kutt i forbruk. De to studentene, som også bor sammen, forteller at de har inngått avtaler for å kutte levekostnadene.

– Vi er blitt enige om ikke å ha på varme i leiligheten, i stedet pakker vi oss inn i tepper. Det blir for dyrt ellers, forteller Keavey.

De mener allikevel at de er heldige, ettersom begge har foreldre som er i stand til å støtte dem økonomisk, og de får begge hjelp til husleie.

De svarer derfor unisont ja på spørsmål om de tror studenter fra arbeiderklassehjem er hardere rammet av krisen, da disse ikke har foreldre med råd til å gi økonomisk støtte til barna sine.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Vil flytte</span>: Katharine Bunn (22), studerer i Edinburgh, men vurderer å flytte ut av landet grunnet krisen.
Vil flytte: Katharine Bunn (22), studerer i Edinburgh, men vurderer å flytte ut av landet grunnet krisen.

– Jeg er heldig som har foreldre som kan betale leien min, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om de ikke gjorde det, sier Bunn.

Årelang nedgang

De unge rammes hardt av krisene, hvilket gjenspeiles i Keavey og Bunns redegjørelse av de unges syn på nasjonens fremtiden.

– Mange unge har mistet håpet om at regjeringen er istand til å gjøre noe rett, spesielt de to siste årene har vært grufulle, sier Bunn.

Jentene mener det kun har gått nedover siden avstemningen for Brexit i 2016. De forteller om hvordan den ene krisen har etterfulgt den andre, nedgangen har virket endeløs. Det gir grobunn for apati blant nasjonens unge, noe Lois oppsummerer på en måte som gjør seg best på originalspråket;

– It's all gone wrong, hasn't it?

De forteller at de har flere venner som snakker om å flytte ut av landet. Spesielt Bunn, som studerer språk, befinner seg i et miljø hvor dette er en vanlig tanke.

Politisk kaos

I tillegg til høy inflasjon og prisvekst har britene også i det siste opplevd et omfattende politisk kaos. Etter at forhenværende statsminister Boris Johnsen ble tvunget til å gå av - blant annet som en konsekvens av å ha brutt sitt eget Covid-reglement - ble Liz Truss innsatt som ny statsminister den 5. september.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Endrede vaner</span>: Student Lois Keavey (23) har måttet justere forbruket etter prisendringene.
Endrede vaner: Student Lois Keavey (23) har måttet justere forbruket etter prisendringene.

Truss og hennes finansminister Kwasi Kwarteng la så frem et forslag til statsbudsjett som inneholdt drastiske skattekutt, uten en forklaring på hvordan dette skulle betales for. Finansmarkedet stupte, og tilliten til statsminister Truss ble ifølge The Washington Post aldri helt gjenopprettet.

Først ble finansministeren tvunget til å gå av, før det hele toppet seg onsdag den 19. oktober, da reaksjonene på blant annet budsjettet medførte at Truss trakk seg. Med kun 45 dager i statsministerstolen, ble hun dermed den kortest sittende statsministeren i britisk historie. Mandag 24. oktober ble det klart at Rishi Sunak blir hennes etterfølger.

Professor Maloney ser likevel ingen direkte sammenheng mellom det politiske kaoset og de høye prisene.

– Etter det første mini-budsjettet (forslag til statsbudsjett, red.anm) falt pundet drastisk, men ustabiliteten forårsaker ikke inflasjon.

I motsetning til hva mange kanskje skulle trodd er heller ikke Brexit en direkte årsak til den økonomiske situasjonen ifølge Maloney.

– Selv om jeg mener Brexit har vært dårlig totalt sett, har det ikke ført til høyere inflasjon.

Generasjonsforskjeller

Den siste tidens økonomiske og politiske klima i Storbritannia, påvirker spesielt de yngre britenes selvbilde mener Keavey og Bunn.

– Ideen om Storbritannia som en stormakt finner ikke lenger gjenklang hos de yngre, sier Keavey.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Unge sliter</span>: Student ved University of Sussex, Jago Bayley (21) mener det er en holdningsforskjell mellom de yngre og de eldre.
Unge sliter: Student ved University of Sussex, Jago Bayley (21) mener det er en holdningsforskjell mellom de yngre og de eldre.

Romvenninnen hennes er enig og mener det er snakk om et generasjonsskille.

– Hvis du spør bestefaren min vil han fortsatt si at Storbritannia er det beste landet i verden, at vi er bedre enn alle andre, påpeker hun.

At det er en forskjell mellom generasjonene i synet på eget land er noe som også bekreftes fra den andre siden av landet.

– Helt klart, svarer Jago Bayley (21) på spørsmål om det er en holdningsforskjell mellom generasjonene. Han studerer geografi og fransk ved Universitetet i Sussex, men kommer opprinnelig fra Cornwall.

Han trekker frem Brexit som et eksempel på disse forskjellene. Der den yngre garde generelt hadde foretrukket å forbli en del av EU, foretrekker de eldre heller ideen om et selvstendig og selvstyrende Storbritannia. Samtidig påpeker han at det kommer an på individet.

Selv mener han at ulempene ved Brexit er i ferd med å tydeliggjøres, som igjen er en medvirkende årsak til at han ikke ser overdrevent lyst på fremtiden.

– Å være vitne til dette politisk kaoset og fraværet av kompetent lederskap fyller ikke akkurat oss unge med optimisme, sier Bayley.

Samtidig evner han allikevel å dra noe positivt ut av situasjonen, for det at statsministrene tvinges til å gå av tyder på en ting.

– Regjeringen holdes i det minste ansvarlige for sine feil, hvilket kanskje er et godt tegn.

Powered by Labrador CMS