Lizzygurl_2001<3 sin julespesial

Shit dere, fikk ikke med meg før etter avisa gikk i trykk at det skulle være julespesial uka som var. Ingen sa det til meg, hva er greia Universitas? Ah, prøver bare få respekt og smuler med anerkjennelse som ethvert annet menneske i livet eller no, men Universitas ser kanskje bare det blonde håret og løsvippene?

Jaja, ikke alle som har hatt penger til å ha en kjærlighetsfull oppvekst, som kan leve oppriktig på å være all natural, og da må man ta andre grep.

Lolzi, digresjon. Sorry, skal snakke om julen nå. Eller, okei dere. Egentlig, så tenkte jeg å skrive litt om angst. Siden det er sånn trend at kjendiser snakker ut om noe shitty i livet før jul, så hverken dem selv eller andre skal føle seg ensomme. You know, spre litt christmas love og de greiene der.

Uansett da, så da jeg fikk vite jeg skulle skrive julespesial, gikk jeg med en gang til SiO helse. Jeg har jo ikke noen papirer på diagnose, så tenkte, det må jeg jo fikse for å gi i julegave til meg selv. Gikk inn da og spurte hun i skranken om jeg kunne få no papirer på at jeg har angst på ekte for eksempel.

Hun ble sånn, fikk litt store øyne, men spurte pent om jeg var mye engstelig eller hva det var. Jeg bare ja, jo, kanskje faktisk. Ville liksom ikke brette ut hele hjertet, følte det var litt sårbart. Hun videre bare okei, men da må du starte med å få utredning hos psykolog i så fall.

Jeg bare, det tar så jævlig lang tid, er så mye kø på SiO helse, kan du ikke bare gi meg papiret med en gang? Og hun bare nei, det er ikke sånn det funker. Og jeg bare vet at det ikke er sånn det funker faktisk, men plis da, plis liksom.

Men til slutt var hun sånn, og vet dette er urealistisk som i et juleeventyr, så hun var sånn okei, jeg kan gi deg papirer på at du har angst. Kanskje hun var sliten av et helsesystem som ikke har kapasitet til å behandle alle de som trenger hjelp, hva vet jeg.

Så ja, nå har jeg angst på ekte. Shit, føles litt nytt. Og skummelt. Selv om jeg egentlig kanskje har hatt det en stund. Uansett, skal prøve å fortelle litt også da, sånn for å åpne opp eller no. Kanskje noen har kjent på det samme.

Okei, jeg vet ikke helt hva angsten kommer av selv. Synes liksom det er vanskelig å sette ord på, for er stort og overveldende, men jeg kan prøve. Jeg tror det handler litt om verden. Det handler litt om klimaet og sånt tror jeg.

For, føler det er litt en trend hos politikere i dag da, å si sånn, å vi skjønner ikke hvorfor alle unge i dag har så mye angst og er så deprimerte. Lolzi, lolzi, lolzi sier de som om det er enklere å lese samtidsrapporter gjennom ironibrillene sine, kanskje fordi de synes det er vanskelig og overveldende de også.

Jeg vet det er hundre tusen ulike grunner til å ha angst eller depresjon, så skal ikke skyve alle under samme klimakam, men likevel, er det så rart at folk er redde? Personlig, og litt sårbarhet jeg bare skriver her, så føler jeg meg som et lite barn, som en hund klemt i samtidens klimadør, der drøyere humor er det eneste som fanger politikernes oppmerksomhet.

Når jeg henger ut politikere eller andre i samfunnet, så mener jeg ikke vondt. Jeg bare sier i fra om at jeg liksom mister tilliten, og at jeg føler meg litt alene i verden. Føler at jeg får sånn overlevelsesmodus satt på full guffe.

Stoler plutselig ikke på et eneste oksygenmolekyl en gang. Og det er jo litt sånn verden er, for kan vi egentlig stole på at lufta er ren å puste i? Og kan vi stole på at politikerne er tøffe nok til å gjøre noe med det?

Så blir det liksom mørkt i hjernen da, når jeg tenker på det her. Føler jeg daler som en fallen juleengler inn mot fremtiden. Jeg vil vekk fra klimahelvete. Sorry to say.

Du bare, shit, går det an å si sånne ting? Jeg bare, ja, og jeg skal si det helt til politikere og andre som leser får opp øya. Til de på nytt på nytt slutter å le av klimakrisen. Som om jorden ikke er en mørkhudet kvinne som blir gjort rasistisk narr av på byen. Når skal jorden klare å anmelde nytt på nytt for nedverdigende krenkelser liksom?

Sorry, ikke meningen å si en real truth from heart eller noe eller la my tears turn into words, you know, get that christmas star shine bright og sånt. Jeg bare plutselig har begynt å få sånn varm følelse i magen, også rant det over, sorry, sorry.

Skal prøve å være morsommere senere. Vet det er lettere å lese. For plis ikke, og spess ikke dere sugardaddies i oljebransjen, plis ikke tro jeg har blitt sånn slitsom XR-vakthund! Jeg kan få dere til å le over nyttår, jeg lover!

Hehe. Jul i øyet, kanskje d r d. Uansett da, you know i love you, xoxo happy christmas new year. From Lizzy<3