Arktiske ambisjoner

Transporten og ferdselen i Beringstredet øker etter hvert som isen smelter. Hva gjør vi om noe skulle gå galt?

I sin diplomoppgave på Arkitekthøgskolen jobber Carina Elgvin med å tegne et arktisk redningssenter for skip som ferdes gjennom Beringstredet.

Det vil bli økt trafikk gjennom nordøstpassasjen når isen i havet smelter, og behovet for beredskap som ligger geografisk nærmere Nordpolen vokser i takt med at klimaet endrer seg. Meningen med redningsflåten er å kunne redde mennesker og skip om ulykken først skulle være ute.

– Det er aktuelt både for pengefolka og for miljøvernsorganisasjoner. Jeg forsøker på et vis å «please» begge, sier Elgvin.

Satellittkommunikasjon

Redningsstasjonen er ment å være på 2500 kvadratmeter, med en havbasert og en landbasert struktur.

– Den havbaserte strukturen skal kunne reparere småskader på skip, redde mennesker, og redusere eventuelle oljeutslipp. Den skal ha helikopterbase og en isbryter. Den landbaserte delen av redningssenteret er viktig for forskning på klima og samarbeid mellom landegrenser. Disse to basene kommuniserer via satellitt, forklarer hun.

Elgvin har laget en bok med bakgrunnsstoff til oppgaven sin, med flere kart og forklarende tekst, og aktuelle avisartikler om klimaendringer og politiske forhold.

– Det er ikke et krav å lage en bok, men jeg ønsker å samle mest mulig informasjon siden dette er et forholdsvis nytt og lite utforsket tema, forteller hun.

Hun har tegnet ut planene på papir, og senere på data, og denne uken satser hun på å begynne på en fysisk modell.

Dagsaktuelt

– Diplomoppgaven er ofte sånn at man skal finne en dagsaktuell sak og bruke denne til utvikling av prosjektet, fortsetter hun.

Og med økt globalisering og klimaendringer som bakteppe må det kunne sies at dette er et høyaktuelt prosjekt.

– Ideen kom egentlig ikke som resultat av et miljøengasjement, men mer av interessen for infrastruktur og systemer, forteller Elgvin.

Blir med drømmen?

Planene for å sette diplomoppgaven ut i livet derimot er ikke fullt så aktuelle.

Hun har i forbindelse med veiledning til oppgaven hatt kontakt med Centre for High North Logistics (CHNL) i Finnmark, men sier at dette ikke automatisk fører til at oppgaven hennes vil bli fulgt opp.

Med tanke på hvor komplisert opprydding av oljesøl, og redningsaksjoner i disse sårbare områdene kan være, kan oppgaven til Elgvin være et viktig bidrag.

– Det er interessant å jobbe med arkitektur som kan være med på å gjøre en forskjell, noe som kan «redde verden» litt i alle fall, og at det ikke bare er opp til ingeniører og miljøvernere, sier hun.