Uten SiO Mat og Drikke duger helten ikke

Befinner du deg i Eilert Sundts hus på UiO i lunsjtider, kan du bli møtt av den lange matkøen til salatbaren på Eilert Spiseri. Køen kan tenkes å være et tegn på at SiO Mat, som drifter mattilbudet, har lykkes i å lage et populært tilbud som studenter benytter seg av.

Ved andre øyekast derimot, kan det dukke opp noen observasjoner: (1) gjennomsnittsalderen i køen er mistenkelig høy, (2) det luksuriøse utvalget av kokkelerte småretter er av mye høyere kvalitet enn det jeg som student tar meg råd til ellers, og ganske riktig: (3) kiloprisen i salatbaren gjør det vanskelig å bli mett på under 100 kroner, noe som er langt over lunsjbudsjettet til en gjennomsnittlig student.

Ja, det er noe som skurrer. Først og fremst er det en høy andel ansatte i køen (ca. 1/3). Da det er langt flere studenter enn ansatte på universitetet, tilsier det en skjevhet i antall ansatte/studenter som benytter seg av mattilbudet. Spør du studentene i køen, svarer de gjerne at dette er et unntak fra regelen. At de unner seg en ekstra deilig fredagslunsj, eller at studielånet nettopp har kommet, så det er lov å smøre på litt ekstra.

Skal du ha noe i studentprisklassen, må du velge mellom chiabriks med gulostskive, frukt eller go-morgen yoghurt, som alle er useriøse alternativer dersom målet er å fylle opp for 4 nye timer med studering. Du kan derfor enten lage matpakke eller dra hjem for å lage havregrøt og se siste forelesning hjemmefra. Jeg kan ikke telle på ti hender antall ganger jeg eller medstudenter har gjort sistnevnte, og tør ikke engang forestille meg hvor mange potensielle utepils som har uteblitt som følge av at vi har dratt hjem til lunsj.

Det nåværende mattilbudet er bedre tilpasset de ansatte enn studentene. Studentene tar i bruk tilbudet, men først og fremst som et unntak fra det vanlige, og et næringsrikt og billig alternativ for studenter finnes ikke. Det er god grunn til å tro at denne mangelen bidrar til at studenter tilbringer færre timer på universitetet, i forelesninger og med hverandre.

I en tid der vi isolerer oss stadig mer og blir dummere av kunstig intelligens, er færre timer på campus og med hverandre det siste vi trenger. Prisene hos SiO Mat burde senkes kraftig, selv om det går på bekostning av kvalitet og utvalg. Den positive kjedevirkningen av et billig mattilbud for studenter er kraftig undervurdert, og SiO bør kritiseres for å ha sovnet i timen.

En forbedring i mattilbudet til SiO kan se slik ut: det nåværende utvalget erstattes med en enkel gryterett til 40 kr som endres for hver dag i uka. Du kan ikke velge mellom 12 forskjellige utsøkte retter, men du får et måltid som er billig nok til at det gir mening å bruke penger på og mettende nok til at du kan studere fram til middagstid. Det er ingen tvil om at flere studenter vil tilbringe fulle arbeidsdager på universitetet. Universitetet blir dermed et hyggeligere sted å oppholde seg, og fellesområdene et sted å samles rundt et rimelig måltid. Folk studerer både mer og bedre med tilgang på god og billig næring. Resultatet blir et bedre læringsmiljø, flere menneskemøter og en yrende campus. De positive ringvirkningene er vanskelige å overdrive.

Spør jeg medstudenter om de heller ville foretrukket tomatsuppe med brød over det nåværende tilbudet, er svaret ofte det samme. Ikke bare er de entusiastiske over forslaget, men de sier selv at de ville tilbrakt flere timer på universitetet om dette tilbudet eksisterte. Hvis tiltaket ikke bare er mulig, men også ønsket av studentene på campus, hvorfor skjer det ikke? Jeg tror at «SiO Mat og Drikke AS» har glemt sitt opprinnelige formål og ansvar, som er å fremme studentenes interesser. Hvis de faktisk sitter på muligheten til å tenne nytt liv i studentmiljøene på Oslos universiteter, er det prioritet nummer én.