Moldova: En økonomisk tragedie i fire akter

Fattigdom, en russisk mafia, en forsvunnet milliard og en mislykket revolusjon river Moldova i fillebiter. Nå rømmer de unge landet.

Publisert Sist oppdatert

Chisinau er kjent som Europas grønneste by. Store, frodige lønnetrær ruver høyt over de gamle sovjetiske hybelkompleksene i Tighina-gaten i hovedstadens sentrum.

– Om 20 år blir det kanskje bedre, men nå er det dritt, sier student Sava Obroc.

Sammen med kompisen Sergheii har han gjemt seg bak politistasjonen ved siden av studentboligene for å drikke øl. Mens sensommeren sniker seg mot slutten, nyter de litt sol og fritid etter forelesning.

De diskuterer damer. Sava savner ekskjæresten som har reist til Florida og jobber uten oppholdstillatelse. Hun kommer ikke tilbake. «Sooka» sier han. Bitch.

Inne på studenthybelen må rommet deres ryddes, men de lar det vente. Ølflaskene ligger igjen ute på parkeringsplassen. Gutta lener seg mot tapetet og puster ut, mens de betrakter den nakne damen tegnet med blyant på veggen.

Moldovere får færrest barn i Europa, og sliter med stor emigrasjon. Om 35 år vil Moldova ha omtrent halvert befolkning sin, ifølge Wiens Demografiske Institutt. Da vil de som er igjen hovedsakelig være pensjonister.

Sava har med andre ord helt rett. Det står dårlig til med Moldova om dagen.

Korrupsjonen sluker landet. I en statlig spørreundersøkelse innrømmer 45 prosent av foreldre og studenter i Moldova at de er villige til å bestikke foreleseren for gode karakterer. 95 prosent av disse mener at systemet er korrupt. 50 prosent av foreldrene opplyser at de foretrekker om barna reiser ut av landet for å finne arbeid.

Selv nekter Sava og Sergheii for at de bestikker professorene sine.

– Da lærer du jo ingenting, sier Sava med et lite flir.

Revolusjonen som bommet

Optimismen stod sterkt i Moldova i 2009. En rekke demonstrasjoner mot valgfusk og mot det kommunistiske partiet ble gjennomført mot daværende regjering. I Chisinau demonstrerte 13.000 mennesker med krav om et nytt parlamentsvalg, i det som fikk navnet Twitter revolusjonen. Demonstrantene fikk til slutt både valget sitt og en ny regjering som lovet å knytte landet nærmere EU.

Men i fjor førte en rekke politiske skandaler til atter nye demonstrasjoner, og stadig skårer Moldova lavt på alle statistikkene. De lave lønningene, høye prisene og korrupte politikerne, ødelegger de unges motivasjon til å bygge livet sitt i Moldova, ifølge Sava Obroc.

– Når vi protesterer her nede, så hører de ikke på oss. Slik er det ikke i Europa, sier han.

– Men du er jo i Europa?

– Ja, men jeg mener Vest-Europa. Her bryr de seg ikke. Jeg skulle ønske politikerne sluttet å behandle vanlige folk som søppel, sier han.

Apati: Studentene Sava Obroc, Serghii Novac (utenfor bildet) og Anatolii Dasalescu står på hybelrommet de deler. Anatolii rister på hodet når vi spør hva han vil gjøre etter studiene. Vennene ler og sier at han ikke gidder å bry seg med hva han skal gjøre med livet. – Han er ennå ung, roper de, mens de flirer av apatien hans.
Apati: Studentene Sava Obroc, Serghii Novac (utenfor bildet) og Anatolii Dasalescu står på hybelrommet de deler. Anatolii rister på hodet når vi spør hva han vil gjøre etter studiene. Vennene ler og sier at han ikke gidder å bry seg med hva han skal gjøre med livet. – Han er ennå ung, roper de, mens de flirer av apatien hans.

Kandidaten

Et steinkast fra landets største universitet, i sentrum av byen, ligger valgkampkontoret til Maia Sandu. Kontoret er tomt. Et nettbrett og en datamaskin er alt som er i rommet. Herfra jobber Sandu med å bli landets neste president. Valget er i november.

– Det er vanskelig å få unge engasjert. De som har muligheten til å rømme landet tar den. De som drar bryr seg ikke om bygge livet sitt her. De vil heller få familie og jobb utenfor landet, sier Maia Sandu.

Iført en avslappet t-skjorte og olabukser står hun i sterk kontrast til de dresskledde politikerne i parlamentet. Hun møter Universitas med et fast blikk og et stødig håndtrykk. Fra 2012 til 2015 var hun landets utdanningsminister. I dag er hun en av presidentkandidatene i høstens presidentvalg. Det første demokratiske på 15 år.

– Hvis jeg kommer tilbake i regjering, vil det første jeg gjør være å legge ned to tredjedeler av universitetene i landet, sier Sandu.

De siste årene har antallet universiteter økt, på tross av at antallet studenter i landet gått ned, ifølge presidentkandidaten. Nå er det 37 universiteter her.

Reformvennlig: Presidentkandidat Maia Sandu sitter alene i et tomt kontor i sentrum av hovedstaden Chisinau. Hun er en av få moldovske politikere som har rykte på seg som anti-korrupsjon. Men selv om valgkampanjen hennes baserer seg på det moldovske folkets vilje for forandring og reform, sliter hun med oppslutning.
Reformvennlig: Presidentkandidat Maia Sandu sitter alene i et tomt kontor i sentrum av hovedstaden Chisinau. Hun er en av få moldovske politikere som har rykte på seg som anti-korrupsjon. Men selv om valgkampanjen hennes baserer seg på det moldovske folkets vilje for forandring og reform, sliter hun med oppslutning.

Rektorenes bedrifter

Som utdanningsminister i 2012 til 2015 gjennomførte Sandu en rekke reformer i et forsøk på å forbedre universitetene. Ved å øke lærerlønningen og gjøre den resultatbasert, halverte hun korrupsjonen i skolen, ifølge en rapport fra organisasjonen Transparency International.

Enkelte av tilhengerne hennes kalte henne «Moldovas Margaret Thatcher», som følge av hennes sterke vilje for å reformere utdanningspolitikken. Hun har jobbet spesielt hardt mot de gamle rektorene på toppen av landets universiteter. De har sittet i 40 år uten å måtte vise resultater til myndighetene. Ifølge Sandu pleide rektorene å slippe inn alle studenter som søkte, uten å bry seg med undervisnings-kvaliteten. Økningen av studenter bidro til mer statlig støtte til rektorenes universiteter.

– Det er en business for dem. Det er slik du ender opp med å ha 37 universiteter som ikke fungerer i et lite land som dette med tre millioner innbyggere, sier Sandu.

Milliarden som forsvant

Korrupsjonen øker fortsatt. I år ga korrupsjonsovervåkerne i Transparency International Moldova kun 33 ut av 100 poeng, ned fra fjorårets poengsum på 35. Til sammenligning fikk Norge 86 poeng og er på femte plass i verden.

Dette kan ha noe med hvitvasking av russiske mafiapenger, og at noen i landets banker stjal en milliard dollar fra statsbudsjettet sist november.

Alle vi har vært i kontakt med legger skylden på den moldovske oligarken, Vladimir Plahotniuc. Forbes Magazine karakteriserer ham som en skyggemann – en som har en styrende hånd i alle banker, hoteller og i det nåværende parlamentet i Moldova. Plahotniuc har sin egen mappe i Panama Papers-skandalen og er kjent for sine kontakter med den beryktede Solntsevskaya Bratva mafiaen – den mektigste i Russland, kjent for sine sterke bånd med både russiske FSB og mexicanske narkotikakarteller.

Amerikanerne har, som EU, investert store summer i reformarbeid i Moldova. Ifølge Forbes Magazine er det sterke indikasjoner på at det amerikanske justisdepartementet nå har startet sin egen etterforskning rundt den forsvunne milliarden.

– Han er for sleip. Han er ikke direkte tilknyttet tyveriet, men vi ser at det er alle i hans personlige krets som har tjent på milliarden som forsvant, sier en lokal journalist til oss.

Sviktet de unge

Den virkelige tragedien er at en milliard dollar ikke burde være så mye for en stat, men i Moldovas tilfelle er det 12 prosent av BNP. Moldova har lenge vært Europas fattigste land og ble i år kun slått av krigsherjede Ukraina.

Folk ser ingen fremtid.

Presidentkandidat, Maia Sandu

– Folk ser ingen fremtid. Unge og voksne drar siden de ikke har jobb. Til og med de som har jobb kan tenke seg å dra på grunn av den negative atmosfæren. Skuffelsen over skandalene er tydelig, sier presidentkandidat Maia Sandu.

– Spesielt for unge var dette skuffende. De hadde vært ute i gatene og protestert og kjempet for forandring. Noen ble arrestert, noen fikk juling. Det var også rapporter om tilfeller av tortur i fengslene. Torturen fikk heller ikke konsekvenser for politiet, sier hun.

Hjemmelaget honning

Gangene inne i studentboligene i Tighina-gaten er helt stille. Det er første uke etter studiestart, og mange av studentene som bor her har ennå ikke kommet tilbake fra landsbygden.

Ana Tamazlicaru er en av få som har kommet. Hun har fått plass på grunn av gode karakterer. Studenter med et dårligere karaktersnitt, og de som selv er fra hovedstaden Chisinau, får ikke bolig. De som er fra byen er forventet å bo med foreldrene sine.

Ana viser vei gjennom mørklagte korridorer og inn til rommet hennes i annen etasje. Hun setter frem tekopper og heller kokende vann fra mammas blomstrede kasserolle over teposene foran seg. Hun topper det hele med en skje hjemmelaget honning fra familiens gård sør i landet.

– Jeg spiser, leser og sover her inne. Der ute er felleskjøkkenet og badet, sier hun og peker mot gangen.

Rommet hennes lyser opp i sollyset fra balkongdøren. Hun har forsøkt å pynte litt over vinduene med store, hvite gardiner. På veggen henger det postkort fra en tidligere beboer. På ett av dem står det «Jeg elsker Moldova». Hun synes veggene er stygge, men er enig i budskapet.

Det er hennes tredje år på kjemi. Når hun er ferdig vil hun bli farmasøyt. Hun er glad i foreldrene sine, og vil gjerne tjene sitt daglige brød i hjemlandet. På nattbordet ligger en slitt bibel. Alltid innenfor en armlengdes avstand.

– Problemet med å reise til utlandet er at du uansett at ikke får jobb. Mitt studium får i hvert fall ikke godkjenning andre steder enn i Moldova, sier hun.

Det er likevel noen år før det blir aktuelt, så hun tenker seg ikke så mye på det.

– Jeg vet at Gud har en plan for meg. Jeg må bare finne ut hva den er, sier hun og smiler.

Politiets felle

Vekk fra Tighina-gaten og opp bakken mot sentrum finner du Frigjøringsplassen. Her møter vi aktivisten og jusstudenten Dinu Plingau.

– Politiet ville provosere oss, sier han.

– De ville bare vise internasjonale medier at vi egentlig var ute etter å lage kvalm.

Første gang vi møtte han var på Moldovas nasjonaldag og han stod midt i en stor demonstrasjon han selv arrangerte omgitt av politiskjold og demonstranter. De demonstrerer mot oligarken Plahutniuc, mot milliardranet og styresmaktene. Vi er der for å intervjue studentaktivisten, og for å skjønne hvor all denne uviljen kommer fra. Men det er for mange mennesker og ting skjer fort. Vi mister hverandre i folkehavet. Intervjuet må utsettes.

Jeg vil slåss for dette landet. Noen må.

Aktivisten og jusstudenten Dinu Plingau

Fra Frigjøringsplassen forklarer han nå med sint stemme at politiet hadde åpnet opp skjoldmuren for å prøve å lokke demonstrantene inn på paradeplassen hvor det var et scene-show. Plingau sier han da så flere grupper politimenn som stod klare med hjelmer og batonger like bak scenen der de ville ha kommet inn. Han mener at politiet ville ha angrepet, og det ville ha blitt en voldelig konfrontasjon midt der hvor folk feiret nasjonaldagen. Slik han ser det hadde politiet satt en felle for dem. Dette gjorde at demonstrantene valgte å trekke seg tilbake så ingen unødvendig konfrontasjon skjedde.

Vil slåss

– Demonstrasjonene i 2009 gjorde at vi trodde vi kanskje skulle komme inn i EU. Vi hadde håpet. Men så ble det med hvitvaskingen og milliarden som forsvant, sier aktivisten.

Etter at milliarden forsvant i 2015 har Plingau vært svært aktiv med å organisere demonstrasjoner. Flere av demonstrasjonene han var med å arrangere i starten av 2016 fikk stor oppslutning. Store nok til at internasjonale medier snakket om en kommende moldovsk revolusjon.

Alt er gjennomkorrupt i dette landet, mener han. Som student støter han daglig på korrupsjonen ved universitetet.

– Flesteparten av studentene som ikke klarer fagene bestikker universitetet. Selv om de ikke er flinke får de med riktig kontakter de gode karakterene og senere også de gode jobbene.

Det er gjennomgående i alle sektorer. Lave lønninger gjør at mange utnytter stillingen sin for å spe på inntekten sin. På tross av dette forteller Plingau at det er uaktuelt å reise fra landet.

– Det er så mye potensiale her. Hadde vi bare klart å ta vare på landet, tror jeg vi kunne ha reparert mye på kun tre å, sier han.

– Jeg vil slåss for dette landet. Noen må.

Powered by Labrador CMS