Mona (22) var ved Ceuta da flyktningsstrømmen eskalerte: – Plutselig begynte alle å løpe mot oss

– Plutselig begynte alle å løpe mot oss, nesten som en tsunami. Vi løp så fort vi kunne, for vi var redde for å bli slått over ende eller tråkket på, forteller norsk-marokkanske Mona Brekke (22).

30. juli var Brekke, som studerer Program in Management i Rabat, på vei til hjembyen Martil i Marokko sammen med moren sin. 

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle eskalere så mye, sier hun. 

Kaos ved grensen

På vei til Martil så Brekke at veiene var fulle av mennesker som gikk i retning Fnideq, byen på marokkansk side av grensen til den spanske eksklaven Ceuta.

 – Mange hadde gått over 30 kilometer i håp om å komme seg til Ceuta, forteller Brekke.

Blant dem som migrerte, var spesielt mange barn og unge. Natt til 31. juli tok Brekkes mor seg lovlig over til Ceuta, for å hjelpe barn som var alene. På dette tidspunktet eskalerte situasjonen, forteller Brekke, som ventet på moren sin på den marokkanske siden av grensen.

– Folk på vei over fjellet begynte å kaste steiner nedover mot marrokkansk politi. Det som så ut som en politibuss ble satt fyr på, forteller hun.

– Jeg forsøkte å komme meg mot mamma, men det var rett og slett for mange mennesker, fortsetter Brekke. 

Med ett slipper politiet tåregass i folkemengden. Brekke forteller at det brant i øynene, og at hun kan huske panikken som spredte seg blant folkemengden. 

– Alt skjedde så fort at det nesten ikke føltes ekte, sier hun.

– Ingenting å tape

Brekke forteller at hun ble sterkt preget av hendelsen, men at hun heller ikke er overrasket over at så mange valgte å ta seg over grensen. 

– Jeg har hørt mange rike marokkanere snakke om at migrantene har urealistiske forventninger til hva de kan oppnå ved å migrere til Ceuta, sier hun. 

– Men de som migrerer har ingenting å tape.  

I løpet av natten møtte Brekke en vaskehjelp som hadde planlagt å svømme over, men som ombestemte seg i siste liten.

– En vaskehjelp jobber ofte  fra åtte om morgenen til ni på kvelden, og tjener rundt 70 kroner om dagen, sier Brekke. 

Vaskehjelpen hun hadde møtt hadde hatt en drøm om å migrere til EU sammen med datteren, i håp om et bedre liv.

Migrasjon som våpen?

Sosiolog og professor Grete Brochmann forsker på internasjonal migrasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), og mener årsakene til hendelsen er mange, og sammensatte. Hun peker imidlertid spesielt på at marokkanske myndigheter kan ha lagt til rette for grensestormingen. 

– Det er en snedig måte å signalisere makt på fra Marokkos side overfor spanske myndigheter, sier hun.

Ifølge Brekke ble det tidligere på dagen signalisert at personer som kunne svømme, kunne forsøke å ta seg over til den spanske eksklaven.

– Folk som sa at de kunne svømme, ble oppfordret til å forsøke, forteller hun.

Brekke forteller at politiet vanligvis bevokter grensen strengt. Kontrasten mellom politiets strenge maktdemonstrasjon sent natt til 31. juli, var altså stor til den slepphendte holdningen tidligere på kvelden, ifølge Brekke.

En grense under press

Ifølge Brochmann er en av de vanligste hypotesene til hva som utløste hendelsen, en ny dom fra spansk høyesterett. Dommen slår fast at migranter som svømmer over grensen, ikke kan utvises direkte. Brochmann hevder at migranter dermed kan ha fått inntrykk av at det ville bli lettere å bosette seg i EU som følge av dommen. 

Brochmann presiserer imidlertid at årsaksbildet ved hendelsen er særlig sammensatt, og at ingen enkelt teori kan forklare situasjonen. 

En lignende grensestorming fant sted i 2021, da rundt 10.000 mennesker tok seg over til Ceuta. Den gangen ble Marokko anklaget for å bruke migrasjonen som politisk hevn mot Spania. Landet hadde tatt imot lederen for frigjøringsbevegelsen Polisario i Vest-Sahara, et område som Marokko aktivt okkuperer.

Brochmann tror Vest-Sahara-spørsmålet fremdeles er et element i dagens situasjon, men at de spanske eksklavene i seg selv også utgjør en faktor. 

– Marokko mener jo at disse eksklavene er deres legitime rett å kontrollere og innlemme i sitt territorium, sier hun. 

– De mener at eksklavene er et utslag av spansk kolonialisme i 2026.

Rykter på nett

I forkant av hendelsen spredte det seg rykter i sosiale medier om at grenseovergangen til Ceuta var åpen.

Ryktene kan ha bidratt til at spesielt mange unge marokkanske menn tok seg over grensen, tror Brochmann. 

– Særlig spanske myndigheter hevder at årsaken til grensestormingen var at organisert desinformasjon spredde seg på sosiale medier, sier hun.

I sosiale medier spekuleres det i om Russland kan ha bidratt til å spre ryktene om den åpne grenseovergangen. Dette avviser nødvendigvis ikke Brochmann.

– Russiske aktører kan ha hatt en interesse av å splitte EU og Europa, sier Brochmann.

Svekket rettssikkerhet

Allerede innen et døgn var de fleste migrantene sendt tilbake til Marokko. Mange hadde ikke fått søknadene  om asyl eller opphold behandlet.

Omstendighetene gjorde at Brekkes mor så seg nødt til å overnatte på spansk side av grensen mellom Marokko og Ceuta natten etter at hendelsen utspilte seg. De to ble  gjenforent dagen etter.

Brekke er bekymret for migrantenes sikkerhet på den andre siden av grensen. Hun hevder at enkelte migranter ble nektet adgang til butikker, og dermed fikk problemer med å skaffe mat. 

– Man sier at mange migranter frivillig returnerte til Marokko, men mange ble i praksis sultet tilbake, hevder hun.

Brochmann peker på en viktig overordnet konsekvens av krisen i Ceuta.

 – Jo flere sterkt konsentrerte migrasjonsaksjoner som den i Ceuta kommer opp, jo større sannsynlighet er det også for at man svekker rettssikkerheten til migrantene, sier hun. 

Et liv på den andre siden

Flere tusen mindreårige skal fortsatt befinne seg i Ceuta, hvor mange venter på å bli registrert av spanske myndigheter for å få offisiell beskyttelse. 

– Mange av dem har ingen foreldre med seg, ingen å snakke med, og ikke en telefon for å ringe familien sin, forteller Brekke.

Som norsk-marokkaner mener Brekke at hun har fått et spesielt innsyn i konflikten. Hun forteller at hun som halvt europeer med norsk statsborgerskap føler seg privilegert  etter å ha sett grensestormingen.

 – Å se så mange mennesker forsøke å ta seg over til noe jeg allerede har, og kanskje tar for gitt, setter ting i perspektiv, sier hun.

Brekke mener mange i Marokko har et skjønnmalt bilde av livet i EU.

– Jeg hørte om en person som hadde prøvd å ta den lamme broren sin over havet på en luftmadrass, forteller hun. 

– Når man tar så drastiske tiltak, viser det at folk har et oppriktig håp om at livet vil bli bedre på den andre siden av grensa.