Mor til besvær

«Morra di jobber ikke her. Det gjør heldigvis vi.» 

Under dette mottoet finner vi en tegning av en hovedsakelig kunstig intelligens-generert dame, i blomstrete kjole, dobbelthake, rød leppestift, store fortenner, et par voldsomme perleøredobber. Hun har et vilt blikk, oppsperrede øyne. Det skal være åpenbart for oss at denne damen, eller kvinnen, er selve inkarnasjonen av irritasjon, mas og uvitenhet. Hun er mor. 

Det finnes flere tegninger rundt omkring på campus av denne morsskikkelsen. Hun danser og ser dum ut i et slags 70-tallskostyme: «Moren din har sikkert mange tips om hvor det var kult å henge før. Vi vet hvor det er kult å henge nå.» Hun har på seg en teit hvit joggedress og løfter en vekt: «Tren gratis med moren din på FaceTime, eller med oss for 49 kroner.» Hun holder et kondom i hånda, og se, hun er tilbake i den blomstrete kjolen! Og hun har det samme gale blikket.

Alt dette er reklamer for SiO – en viktig velferdsorganisasjon som gjør livet enklere for studenter i Oslo. SiO hjelper blant annet med bolig, billig lunsj, trening, helsetjenester. Studentene skal få vite at de har noen å snakke med, at de kan trene billig, at det finnes kule steder å dra ut, at de skal få kondomer av noen andre enn moren sin. Selvfølgelig kan mødre være irriterende. Og sånn er det vel med alle mennesker vi har en relasjon til. Men mitt spørsmål er: Er det sånn mor skal fremstilles i 2026? Er det sånn SiO lar studentene vite at de er der for dem? 

Det hele minner meg om sangen som ble sendt på NRK Super i 2007: «Mamma har fått vaskedilla. Slapp av, mamma, vær så snill'a. Hun er helt crazy, yeah. Se, der har vi rumpa hennes. Her lukter zalo og sitron. Og salmiakk. Mens mamma lukter svette. Stress, klorin, og ellers takk». Det er nesten tjue år siden Vaskedilla kom, og likevel holder vi på med det samme opplegget. La meg legge til, som sagt, at sangen Vaskedilla, i motsetning til denne reklamen, ikke er generert av kunstig intelligens. 

Ikke bare er moren i SiO-reklamen skildret som ganske uattraktiv. Hun er også uvitende, utdatert og pinlig, så lett å avfeie. Om vi vender blikket utover, vekk fra den store plakaten, ser vi at mor er alt annet enn lett å avfeie. Jeg kjenner mange mødre, også min egen, mødre i alle aldre og med alle slags liv. Mange av dem er sikkert studenter som bruker SiOs tilbud. Disse mødrene er så mye mer enn moren på plakatene. 

Her er noen eksempler på flere tusen år gamle morsbilder: Demeter lar all natur visne i sorg over sin bortførte datter Persefone. Gaia er urgudinne, mor til alle guder og alt levende. Klytaimnestra dreper kong Agamemnon i raseri og morskjærlighet. Eller i dag: Mødre føder i Gaza uten strøm, rent vann eller medisiner. Hunpingviner vandrer flere mil for å finne mat. Når hun kommer tilbake, gjenkjenner hun ungen sin blant tusenvis av identiske pingviner på lyden alene. 

Mor er mye, men ikke dette, ikke denne reklamen. SiO velger å redusere henne til en kunnskapsløs, KI-generert vits med dobbelthake. Det er ikke bare morsfiendtlig, men kvinnefiendtlig og egentlig ganske menneskefiendtlig. Hver gang vi fremstilles som klisjeer, blir vi litt mer klisje. Det er en flat og lat fremstilling. SiO burde vite at det blir vanskeligere å formidle budskapet sitt når de gjør oss alle, og mødrene våre, til en gjeng med idioter. Det er så mange ting vi kan bli sintere på i verden i dag, og SiOs reklame er kanskje ikke så viktig, men jeg sier som moren min: djevelen er i detaljene. Og altså, jeg ble sint. 

Det er ikke mor som er utdatert, det er denne reklamen.