Mot lysere tider

Hva må til for at hip hop skal bli stuerent i Norge?

– Da må man bli husband i et program på NRK, flirer Poppa Lars fra Tungtvann.

Men stopp en hal. Det er jo det som har skjedd. Tungtvann har blitt husband hos Bård og Harald!

– Vi kommer til å nå ut til et større publikum, men hadde ikke gjort det for hvem som helst. Vi er fans av Åpen Post. Vi hadde ikke sagt ja om Anne-Kat. eller Espen Thoresen hadde spurt, sier Jørg-1.

Hip hop-ens Ambjørnsen

Tungtvanns forrige album Nord og ned solgte cirka 10 000 eksemplarer. Den gang var de gjenstand for stor oppmerksomhet i pressen.

– Vi ble hypa, men det var fordi vi hadde kvalitet, sier Poppa.

Plateselskapene fikk plutselig øynene opp for hip hop-ens potensiale. De ville ha rap på norsk som Petter rappet på svensk.

– De fant ingen ny Petter, sier Jørg-1 beskjedent.

Men best i klassen var Tungtvann med sine slibrige teksta. Både presse og publikum var fornøyd. Nå er gutta klare med ny plate,

Mørketid.

– Tittelen henspiller på landsdelen vår, men også samfunnet vi lever i. Alt er ikke så bra. Vi prøver å gi et annet inntrykk av Norge, sier Jørg-1.

– Hvordan?

– Tekstene kan handle om venner av oss som har blitt møtt med en kald skulder i psykiatrien, eller om våre erfaringer med norsk politi.

– Kommer du inn på restaurant med baggy jeans?

– I dag ja, sier Jørg-1 og tenner seg en røyk.

– Men på begynnelsen av nittitallet ble vi sett på som pøbler.

– Er ikke det litt sentimentalt?

– Det handler ikke nødvendigvis om å være hip hop-er med baggy jeans, men like gjerne om å røyke hasj i Slottsparken på sekstitallet. Tekstene handler om å være annerledes. Litt rebelsk. Hip hop-ens svar på Ingvar Ambjørnsen. Vi tør å ta opp kontroversielle temaer, og gjør dem folkelige gjennom musikk.

Studentrap

Tungtvann er ikke med på at det er bare er unger som hører på hip hop.

– Vi har nok oversett kidsa faktisk, sier Jørg-1.

– Ikke mange av konsertene våre har vært uten 18-års aldersgrense.

– Hva med studenter?

– Studenter er en sammensatt gruppe, sier Poppa Lars.

– Men du finner ikke mange med cap og hodetelefoner på Blindern?

– Noen av våre beste konserter har vært for studenter. Vi har vært i Bø, Bergen, Trondheim og Blindern, sier Jørg-1.

På SV-kjeller\'n dukket det riktignok ikke opp så mange. Poppa-Lars tror det var dagen før eller dagen etter en eksamen. Det er ikke så viktig.

– Det er nok mange rockere blant studentene. Men i motsetning til før er det ikke så mange som overser hip hop fullstendig.

– Men det er kun rockeklubber som popper opp på Oslos utelivsfront for tiden?

Gutta tenker seg om. Det finnes faktisk ikke et eneste utested for hip hop i Oslo.

– Men mange arrangementer. Hver uke er det noe ok, for eksempel Soul Kitchen, sier Poppa Lars.

Og rock er ikke så ille det heller.

– God musikk er god musikk. Enten det er Sex Pistols, Led Zeppelin eller Tungtvann, sier Jørg-1.

– Å? Er det så få? spør Jakob Okkenhaug (23) ironisk.

Han har vært ansvarlig for musikkutvalget ved HF-fakultetet. Nå er han dj og «beatmaker» ved siden av studier i idéhistorie mellomfag.

– Hip hop-ere på Blindern har bare tilpasset seg andre konvensjoner. Ett sett klær for Blindern og ett for hip hop jams, sier han muntert.

Okkenhaug synes det er vanskelig å svare på hvorfor man ikke ser så mange rapfantaster på Blindern

– Tilsynelatende eksisterer det få hip hop-ere på høyere undervisningsinstutisjoner. Jeg tror det er nedfelt i et sett fiktive illusjoner om hva det vil si å «være hip hop-er». Det er selvpålagte konvensjoner som eksisterer kun som identitetsskaper for norske hip hop-ere.

– Hvordan?

– Det dreier seg om klær, holdninger og væremåte. Blindern har andre idealer. Her er det et ideal å være mer raffinert og sofistikert. Mange hip hop-ere blir kanskje nødt til å se seg selv litt fra utsiden. Revurdere sine idealer. Finne ut at det ikke går an å bare være hip hop-er, men at det ligger en større verden der ute.

Tommy & Tigern

Okkenhaug understreker at det ikke dreier seg om alle seriøse aktører, men at det er mange kids som lever etter idealer hvor det å være enkel og tøff er kult.

– Det er fristende å sitere Tommy & Tigern: «Jeg vil ikke gå på skolen, for da lærer jeg om verden, og den fremstår i gråtoner. Jeg vil se verden i svart hvitt. Jeg vil være en handlingens mann.»

Likevel har Okkenhaug en ironisk distanse.

– Ser jeg et par Puma-sko på Blindern kan jeg ikke dy meg – jeg blir interessert, hever kanskje litt på øyebrynet, sier han.

Programleder for hip hop-programmet Dirty Bags på Radio Nova, Jonas Einarsson (22), mener ting har forandret seg siden han begynte på Blindern.

– Jeg har møtt på noen hip hop-nazier. En gang opplevde jeg at en gjeng karer begynte å gjøre sånne åttitalls hip hop-armbeveglser da jeg kom inn i foajeen. Litt sånn «yeah yeah yo yo» liksom. Det føltes teit. Som om jeg skulle spilt luftgitar bare jeg så en fyr med skinnbukser, sier Einarsson.

Men ting er i forandring. Mye takket være hip hop-ens enorme kommersielle gjennombrudd i USA, dagspressens dekning, og ikke minst at de som begynner på ex.phil. i dag er oppvokst med musikken på en tettere måte.

– Nå opplever jeg at kolleger fra Radio Nova, typiske rockere, kommer til meg og spør om hip hop, sier Einarsson.