Verdens verste eksamensoppgave
Arkitektstudenten Nistha Joshi kunne forlatt Nepal etter jordskjelvet, men hun vil heller bruke det hun har lært til å gjenoppbygge landet sitt.
– Som arkitektstudent føler jeg et ekstra ansvar for det nepalske samfunnet, forteller Nistha Joshi Universitas.
Hun studerer ved Universitetet i Nepal. Etter jordskjelvkatastrofen i april har mediebildet vært preget av de omfattende menneskelige tapene, sulten og nøden i landet. I all elendigheten er det lett å glemme at det finnes en hverdag også i Nepal. Joshi forteller at studentlivet har vært alt annet en enkelt siden jordskjelvet.
– Det ble en svært stressende slutt på semesteret. Jordskjelvet førte til at vi måtte ferdigstille alt arbeidet lenge før fristen. Nå er nesten alle universitetsbyggene skadet, og mange må studere i hytter.
Å være opptatt med studier gjør at man glemmer jordskjelvet.
Flere av Joshis professorer ble skadet. Mange av vennene hennes mistet nære og kjære. Den unge nepalske jenta var selv livredd da jordskjelvet pågikk.
– Men jeg kunne ikke vise det, for da ville jeg skremme foreldrene og besteforeldrene mine.
Selv om de unnslapp fysiske skader, sliter de fleste nepalerne med store psykologiske traumer i ettertid av skjelvet.
– Jordskjelvet tok knekken på studieiveren til mange studenter. Det er helt forferdelig å takle alt stresset, i tillegg til studiene. Hver gang noe rører seg, stivner vi i sjokk. Vi frykter alltid at det skal komme etterskjelv når vi er på universitetet. Siden vi studenter er unge og sterke, får vi mye av ansvaret for å ta vare på familiene våre, forklarer hun.
Selv har hun tviholdt på studiene for å bearbeide katastrofen.
– Å være opptatt med studier gjør at man glemmer jordskjelvet. Av og til virker det uoverkommelig å skulle studere i disse tilstandene. Men vi vet at alt arbeidet vil lønne seg i framtiden.