Nyvalgt Unge Høyre-leder om moderpartiet: – Høyre har mistet seg selv

Universitas møter den ferske ungdomspartilederen i partiets hovedkontorer i Stortingsgata. I slutten av juni avholdt Unge Høyre sitt årlige landsmøte, der Universitetet i Oslo (UiO)-studenten Nicolai Østeby (23) gikk av med seieren. 

– Det er selvfølgelig veldig gøy og stas, sier han.

Østeby startet på studiet Filosofi, politikk og økonomi i 2023, ofte spøkefullt kalt «statsministerskolen».

Mens mange studenter tilbrakte fadderuken med pils, mingling i Frognerparken og Silent Disco på Chateau Neuf, brukte Østeby uken på å representere Unge Høyre på Arendalsuka.

– Har du alltid sett for deg å drive med politikk?

 – Nei, egentlig ikke. Da jeg var liten hadde jeg en drøm om at jeg skulle bli politi, for jeg kommer fra en politifamilie, forteller han. 

– Men så skjønte jeg at interessen min for politikk, samfunn og økonomi kanskje kunne brukes til noe fornuftig. Så har det egentlig bare ballet på seg siden jeg ble medlem i Unge Høyre for litt over åtte år siden. Så nå er man her da, ler han. 

Mener Høyre har mistet seg selv

– Hva var det med Høyre som appellerte?

  – Jeg er opptatt av ansvar og frihet, begynner han. 

– Også tror jeg veldig på at dersom man skal klare å bevare noen av det fineste med samfunnet vårt, så må man være villige til å forandre ting.

Ved fjorårets stortingsvalg fikk Høyre kun 14,6 % i valgoppslutning, og opplevde med det sitt historisk svakeste valg siden 2005. Nye tall fra Poll of Polls viser at Høyre fremdeles sliter på meningsmålingene, og har ikke klart å løfte seg siden valget.

Østeby mener problemet er at Høyre har mistet seg selv som parti.

– Høyre har blitt for opphengt i å forsvare et gammelt regjeringsprosjekt, sier han. 

– Vår viktigste jobb som ungdomsparti er å være et tydelig korrektiv for moderpartiet, samtidig som vi viser Høyre at det er mulig å være en tydelig tredje vei mellom et populistisk FrP og et maktivrig Arbeiderparti. 

Her mener Østeby at partiet har noe å lære fra ungdomspartiet sitt. Han peker på de to foregående skolevalgene, hvor Unge Høyre ble landets nest største ungdomsparti.

Vil reformere arbeidslivet

I spørsmål om hvilke visjoner Østeby har for Høyre, er han klar i tonen. I dag er partiet for lite opptatt av å finne nye løsninger på nye utfordringer, mener han. 

– Høyre er på sitt beste er når det er tydelig reformorientert. Det er nok mitt ønske for hvilken vei Høyre skal ta.

Østeby er særlig opptatt av at Norge trenger en storstilt arbeidsreform.

– Vi har ikke råd til å finansiere dagens utenforskap i årene fremover. Alternativet er enten å kutte i velferden, eller å øke skattene, forteller han. 

– Begge deler er en ganske dårlig deal for min generasjon.

Østeby foreslår blant annet å gi kraftige skattelettelser til folk som har jobb, for å styrke arbeidslediges insentiv til å begynne å jobbe. 

– Da hadde vi nesten ikke trengt å diskutere velferdsstatens bærekraft på mange år, så det er kanskje min favorittreform, smiler han. 

Kontroversiell for enhver pris?

– Det har jo vært litt blest og kontroverser blant ungdomspartiledere fra alle kanter i det siste. Hva tenker du om ansvaret rundt å være leder?

– Det er et kjempestort ansvar som ligger i å være leder, enten man vil det eller ei. Det har dessverre blitt slik at de mest kontroversielle uttalelsene er de som får mest oppmerksomhet, begynner Østeby. 

– Men det er ikke helt min stil, smiler han.

Likevel opplever Østeby at ungdomspartiene har mer ærlige og åpne diskusjoner enn partilederne på Stortinget. 

– Vi skal diskutere ting som er vanskelige og tøffe, men det må skje på en god og respektabel måte. Det opplever jeg nok at ungdomspartilederne i større grad har fått til enn det partilederne i moderpartiene har. 

Et arbeidstilpasset akademia

I vår havnet Østeby i medienes søkelys da han, sammen med Unge Høyre, tok til orde for å differensiere studiestøtten. 

Forslaget innebar at studenter på det som ble omtalt som «tullestudier» skulle få mindre lån og stipend. I tidligere intervjuer med Universitas har Østeby blant annet nevnt utdanninger innenfor humanistiske fag som eksempler på studier som ikke bør få like mye studiestøtte. 

Utspillet utløste en bred mediedebatt, der Universitas var blant mediene som omtalte saken.

Østeby er klar på at han fortsatt mener det samme. 

– Jeg er veldig bekymret for at vi rett og slett utdanner mange unge til arbeidsledighet, sier han om forslaget. 

– Det er et gigaparadoks at unge mennesker med bachelor- og mastergrader sliter med å finne en relevant jobb når vi samtidig har stor mangel på arbeidskraft i mange deler av samfunnet.

I et ønske om et mer arbeidstilpasset akademia, foreslår ikke Østeby bare en differensiering i studiestøtte. Han mener staten også bør styre antall studieplasser i høyere utdanning etter samfunnsbehovet. 

– Vi mener Norge bør se til Danmark, hvor staten i mye større grad styrer dimensjoneringen av studieplassene etter hva som faktisk er behovet i arbeidslivet, forklarer han.

Østeby går selv studieløpet Filosofi, politikk og økonomi på det humanistiske fakultet på UiO.

– Jobber du politisk mot å selv få mindre studiestøtte?

– Altså, vi har ikke sagt at vi vil kutte i noens studiestøtte, bare at noen programmer kanskje skal få mer enn andre, begynner han. 

– Men om et slikt program er det studieprogrammet jeg går, det tviler jeg litt på, ler han.