Klimafelleskap: Beboerne i Den selvfosynede landsby (DSL) på Sydfyn i Danmark har et 60 prosent lavere karbonavtrykk enn hva som er tilfelle for resten av den danske befolkningen.
Klimafelleskap: Beboerne i Den selvfosynede landsby (DSL) på Sydfyn i Danmark har et 60 prosent lavere karbonavtrykk enn hva som er tilfelle for resten av den danske befolkningen.

Fellesskap: Nøkkelen til bærekraftig samfunnsutvikling?

De har 60 prosent lavere klimagassutslipp enn den gjennomsnittlige danske, i tillegg er de lykkeligere. Hva kan vi lære av beboerne i Den selvforsynede landsby i den grønne omstillingen av samfunnet?

Publisert Sist oppdatert
Selvforsyning: I DSL produserer de alt de trenger av grønnsaker.
Selvforsyning: I DSL produserer de alt de trenger av grønnsaker.

Økolandsby og DSL

# Økolandsby er en samlebetegnelse for små samfunn som prøver bli bærekraftig miljømessig, sosialt, kulturelt og økonomisk. Økolandsbyer er løst og i varierende grad organisert i nasjonale og internasjonale nettverk.

# Den selvforsynende landsby (DSL) er en økolandsby i Hundstrup på Sydfyn i Danmark. Beboerne består av 34 voksne og 40 barn. Landsbyen er uformet basert på permakulturelle prinsipper.

# Compass er et forskningsprosjekt under Institutt for antropologi og institutt for Statsvitenskap ved Universitet i København. Prosjektet studerer miljøbevegelser for å forstå hvordan de påvirker miljøatferd, sosiale normer og institusjoner i samfunnet.

# I studien Universitas henviser til, er det forbruksbaserte karbonavtrykket regnet ut basert på en kalkulator utviklet av Carbonindependent.org. Her inngår utslipp knyttet til energibruk i hjemmet, transport, mat og generelt forbruk inn i det totale karbonavtrykket per person.

# Kilder: antropologi.ku.dk, selvforsyning. dk, ecovillage.org, levendelokal- samfund.dk og compass.ku.dk

Den selvforsynende landsby (DSL) på Sydfyn i Danmark har mange av de typiske trekkene assosiert med økolandsbyer. Beboerne bygger hus, lager egen strøm og varme, har lavt materielt forbruk og er langt på vei selvforsynte med mat. I fellesskap dyrker de grønnsaker og holder husdyr. Det de trenger som de ikke produserer selv, kjøper de inn felles. I «felleshuset» i landsbyen lager og spiser de regelmessig mat sammen.

— Her er det et forpliktende fellesskap hvor alle deltagere trengs. Alle føler seg verdifulle. Det bidrar til å gi livet mening. Alle trengs i storsamfunnet, men her er det tydeligere, sier Erik Pettersen over telefon til Universitas.

Les også: Slik får du tilbake studiemotivasjonen

Sammen med sin danske kone forlot han for elleve år siden venner og jobb i Norge for å flytte til DSL, hvor de er én av de tjuefire husholdningene som totalt huser over sytti mennesker.

De startet med en tomt og skulle bygge sitt eget hus. Med tiden har han reflektert over effekten av livet slik det praktiseres i landsbyen.

— Det er veldig trygt her, og alle kjenner alle. Vi samarbeider mye om forskjellige oppgaver og aktiviteter. Alt fra små til store ting, forteller Pettersen.

Grønne fingre: Å stelle i grønnsakshagen er en aktivitet som gir beboerne i DSL mye glede.
Grønne fingre: Å stelle i grønnsakshagen er en aktivitet som gir beboerne i DSL mye glede.

Fellesskap for bærekraft

Alvoret av de menneskeskapte klimaendringene blir stadig tydeligere. Det samme blir omfanget av endringer i våre liv som vil kreves for å minimere krisen. Kan vi klare det uten å gi slipp på glede i livet?

I det pågående forskningsprosjektet Compass (Collective Movements and Pathways to Sustainable Societies) ved Universitetet i København har de generert data som langt på vei indikerer at man kan nettopp dette. I forskning på danske grønne fellesskap, som økolandsbyer og andelslandbruk, har forskerne funnet at det gjennomsnittlige forbruksbaserte karbonavtrykket for beboere i økolandsbyer er 30 prosent lavere enn hos den gjennomsnittlige danske.

DSL skiller seg betydelig fra disse igjen. Der ser det ut til at beboerne i gjennomsnitt har et karbonavtrykk som er hele 60 prosent lavere enn hva som er tilfellet i den øvrige danske befolkningen. I alle studiens kategorier for utslipp — energi, transport, mat og generelt konsum — er beboerne i DSL langt under nivået til den gjennomsnittlige danske. Det er flere faktorer som bidrar til dette, men én av dem ser ut til å være ekstra viktig.

— Jeg mener det aller viktigste som kommer frem av denne forskningen, er at fellesskap er enormt viktig for å realisere bærekraftig samfunnsutvikling, sier Anette Høite Hansen.

Hun er doktorgradsstipendiat under Compass og har gjort feltarbeid og analyse av data fra en rekke økosamfunn i Danmark, deriblant DSL.

— Folk trenger ikke å være bestevenner, ei heller venner, men folk må kunne hjelpe hverandre med smått og stort. Folk må kunne være til nytte for hverandre. Vi ser at der dette eksisterer, lever folk mer miljøvennlig, sier Hansen.

Folk må kunne være til nytte for hverandre. Vi ser at der dette eksisterer, lever folk mer miljøvennlig

Anette Høite Hansen, doktorgradsstipendiat under forskningsprosjektet Compass

— Teknologi er viktig i vårt møte med dagens store utfordringer, men vel så viktig, eller viktigere, er gode, tillitsbaserte felleskap.

Forsker på økolandsbyer: Anette Høite Hansen er antropolog og doktorgradsstipendiat.
Forsker på økolandsbyer: Anette Høite Hansen er antropolog og doktorgradsstipendiat.

I arbeidet under Compass har det også kommet frem at livstilfredsheten i gjennomsnitt er høy i grønne fellesskap som økolandsbyer.

— Hvis man eksempelvis sammenligner den mest CO2-forbrukende fjerdedelen av den danske befolkningen med medlemmer av grønne fellesskap, så viser det seg at medlemmene i disse fellesskapene er litt mer tilfreds med livet, skriver Maria Möller-Christensen, doktorgradssstipendiat under Compass, i en e-post til Universitas.

Man finner at det blant dansker er en klar sammenheng mellom livstilfredshet og CO2-avtrykk.

— Denne sammenhengen finner vi ikke blant medlemmer av grønne fellesskap. Det tyder derfor på at det i disse fellesskapene er en helt annen logikk og diskurs rundt hva som defineres som «det tilfredsstillende liv».

Les også: Kamp om plassen på enkeltemner

En livsstil som krever arbeid

Maria Glad er en annen beboer i landsbyen. Hun er pensjonist og flyttet fra København til DSL for ni år siden. I en felles søken etter en bærekraftig livsstil og mer natur og selvdyrking i sin hverdag flyttet hun og hennes mann inn til DSL. Over telefon forteller hun ivrig om livet i landsbyen.

— For meg er det livet å leve på denne måten. Det som er annerledes i et sånt felleskap, er det vi arbeider felles om, sier hun.

— Jeg tror ikke det er sunt eller naturlig for mennesker å leve alene eller kun i kjernefamilier.

Selv om fellesskapet i DSL later til å muliggjøre livsstil med lavt miljøavtrykk og høy livstilfredshet, så har det ikke vært en lett prosess å etablere dette. Ei er det problemfritt å ivareta.

— Det krever mye arbeid, tid og kunnskap. At man er venner fra før av er ingen forutsetning for at man klarer noe slikt sammen. Her hadde vi mange konflikter til å begynne med. Det ble viktig å gå inn i dem, løse dem og så gå videre, sier Pettersen.

Felleshuset: Her lagrer og lager de mat, spiser fellesmåltider og holder møter og arrangementer.
Felleshuset: Her lagrer og lager de mat, spiser fellesmåltider og holder møter og arrangementer.

En utfordrer til fellesskapet

Å gå inn i disputter og å løse dem snarere enn å gjemme dem er institusjonalisert i beslutningsmodellen som regjerer i DSL. Der fattes beslutninger på konsensus, som vil si at vedtak ikke fattes før alle i stemmelokalet stemmer unisont.

— Iblant kan enkle ting ta veldig lang tid, og det kan være frustrerende, sier Pettersen.

— Men alt i alt tror jeg likevel prosessen er viktig. Og så er det slik at dersom man ikke har noe engasjement for en sak, så må man ikke delta i møtet hvor avstemningen foregår.

I likhet med i storsamfunnet er det knyttet stor usikkerhet til effekten av pandemien. Fellesskapet i DSL blir satt på prøve i disse tider, forteller Karen Margrethe Jensen (54), som flyttet fra København til landsbyen for ti år siden.

— På grunn av koronarestriksjonene i Danmark har vi nesten ikke hatt noen fellesmiddager siden mars 2020. Tidligere hadde vi alltid disse daglig. Dette tror jeg har vært avgjørende for det sosiale limet i fellesskapet, sier Jensen, som er yogalærer og underviser i bærekraft i landsbyen.

— Ved fellesmiddagene møttes vi hver dag om noe vi samarbeidet om. Vi fikk snakket med og sett alle. Hva som endres og ikke endres av denne lange perioden uten disse fellesmiddagene, er virkelig vanskelig å forutse, sier Jensen.

Korona: Karen Margrethe Jensen (54) bekymrer seg for konsekvensene av korona for DSL.
Korona: Karen Margrethe Jensen (54) bekymrer seg for konsekvensene av korona for DSL.

Ytre og indre bærekraft

Mens økolandsbyenes koronasamtid kan skape bekymring for deres videre eksistens, kan også alderssammensetningen i økolandsbyene gi grunn til å stille spørsmål ved deres fremtid og hva landsbyene kan lære dem som skal realisere den grønne omstillingen.

I arbeidet under Compass kommer det frem at det er få voksne beboere under 30 år i økolandsbyer i Danmark. Kan det skyldes det noe så grunnleggende at livet i en økolandsby kan oppleves som kjedelig for dagens unge? 26 år gamle Alexandra Hasdorf tviler sterkt på dette.

— Man kan absolutt bo i en økolandsby og oppleve å ha en overflod av sosiale og kulturelle aktiviteter. Det vil ikke være som å bo i byen hvor det konstant skjer noe til alle tider i døgnet. Men til gjengjeld får du så mye annet, sier Hasdorf.

Sammen fokuserer vi på den ytre bærekraften, men også den indre bærekraften

Alexandra Hasdorf (26), beboer i økolandsbyen Andelssamfunnet

Hun bor selv blant nærmere tre hundre andre i økolandsbyen Andelssamfundet ved Århus, som minner mye om DSL. Hun har også engasjert seg mye i DSL, og i høst var hun prosjektleder for Bæredygtighed & Modstandsdygtighed Festivalen der. For henne er økolandsbyene av instrumentell betydning for å finne og praktisere bærekraftige måter å leve på.

— Jeg tror fellesskap, økologiske bofellesskap, er steder hvor man felles kan tenke gjennom hele kretsløp. Sammen fokuserer vi på den ytre bærekraften, men også den indre bærekraften: hvordan vi kan innrette vår hverdag sånn at våre liv blir fylt med glede, sier Hasdorf.

— Det er nærmest umulig å gjøre det alene. Både fordi det er overveldende å stå med alle de valgene alene og alle de tingene man skal forholde seg til, men også rent praktisk er det nesten umulig å omstille seg selv som individ.

Les også: Utgifter til semesteravgiften kan gi økt semesteravgift

Ser lyst på koronaeffektene

Til tross for at pandemien skaper bekymring i DSL, ser Hasdorf på det med mer optimisme.

— Jeg tror ikke vi kommer til å vende tilbake til det som var det normale før korona. Jeg tror det vil være et helt annet fokus på lokale fellesskap. Og det ser jeg ikke på som noe dårlig. Det ser jeg på som noe riktig flott og fint.

Kanskje har det også introdusert mange for en ny kilde til glede.

— Det er nesten først nå at vi har lært oss begrensningens kunst og kunnet finne gleden i det. På mange måter tror jeg det er langt mer bærekraftig og gir mye mer livskvalitet at ikke alle valg står åpne for oss.

Noe for alle: Alexandra Hasdorf (26) tror livet i økolandsby kan passe for unge som voksne.
Noe for alle: Alexandra Hasdorf (26) tror livet i økolandsby kan passe for unge som voksne.

Mikroaktivisme

Økolandsbyer kan ifølge Compass fasilitere gode liv med lave utslipp av drivhusgasser, noe som langt på vei er muliggjort av felleskap som eksisterer innenfor de gitte økolandsbyene. Men er det en god måte å bidra til de store endringene verden trenger, på? Hansen mener forskningen sterkt indikerer at det er tilfellet.

— Når man bor i et økosamfunn, når man har mye av sin fritid, sitt arbeid, sine måltider og venner der, så er det en form for miljøaktivisme hjemmefra som jeg kaller mikroaktivisme. Økosamfunnsbeboerne deltar i sine samfunn slik at de fungerer godt, og demonstrerer aktivt at gode og miljøvennlige liv i fellesskap er mulig. Dette kan inspirere mange, sier Hansen.

I sitt arbeid har hun observert flere indikasjoner på at mikroaktivismen utøvd i økolandsbyene inspirerer slik til handling også utenfor landsbyene.

— Det er flere unge i urbane områder som prøver å etablere urbane bofellesskap inspirert av prinsipper fra økolandsbyer. De ønsker å bo mindre, dele mer med hverandre, leve mer miljøvennlig. Derfor, selv om det ikke er mange mellom 20 og 30 år som bor i økolandsbyer, kan unge bli og la seg bli inspirert av den mikroaktivismen som skjer i slike samfunn til å skape liknende samfunn i urbane strøk.

Les også: Softe søstre skaper seg selv

Powered by Labrador CMS