På sporet av den tapte forfatter

Hva blir man av et hovedfag i litteraturvitenskap?

– En person med litterær spisskompetanse, lyder svaret fra Jørgen Moltubak, som har startet firmaet og nettstedet «Norgeslitteraturskole.no».

– Alltid skal man sammenlikne seg med professorer og gjøre kunnskapene sine ubetydelige. Men vi kan noe andre ikke kan, og nå tar vi HF-kompetansen vår ut i samfunnet og skaper vår egen drømmearbeidsplass, sier Moltubak.

Kanariøyene eller konsulenthjelp

Med fem tekstkonsulenter som alle er hovedfagsstudenter, en femårs forretningsplan og et vellykket tilbakelagt pilotprosjekt, er Moltubak nå klar for markedet.

Språk-markedet.

– Vi tilbyr profesjonell tekstlesing til skrivebordskuff-forfattere og andre. Romanmanuskripter kan bli bedre rustet mot refusjon, og festtaler, årsmeldinger og omstruktureringsforslag gjøres leselige, nevner Moltubak.

4800 kroner skal Norges litteraturskole ha for at at to konsulenter leser og kommenterer et manuskript.

– Det koster omtrent en sydentur, det burde være greit, mener Moltubak, som benekter at økonomiske interesser er motivasjonen for foretaket.

– Forlag knuser forfatterspirene

Utgivelse og boksalg kan litteraturskolen ikke lokke med. Og nettopp derfor har Norges litteraturskole større troverdighet som tekstlesere, hevder Moltubak.

– Den jevne forlagskonsulent tråkker ned forfatterspirer oftere enn hun dyrker dem. Forlagene har sine «skjulte» motiver om utgivelse/ikke utgivelse når de vurderer teksten. Hvis man overhodet får en konsulentuttalelse er den som regel negativ, kort og lite konstruktiv. Fordi vi ikke har skjulte motiver, er vi de beste til å hjelpe forfattere. Vi søker ikke anerkjennelse verken fra akademia eller forlagsbransjen, vi henvender oss til dem som sitter og skriver.

Kick på kafé

For tekstkonsulentene er det å være «i tiden» et kick.

– Vi bruker teknologien for det den er verdt, jobber hjemmefra, tar møtene på kafé. Det er kult. Under pilotprosjektet satt vi i Praha, Sogn og Fjordane, Ukraina, Brasil og Oslo og jobbet samtidig, forteller Moltubak.

Kafé-arbeidslivet skal med tiden bli enda mer variert. Planene er eget lokale viet til litteraturen, hvor skrivekurs og forfatterkvelder overtar når tekstlesings-arbeidsdagen er over. Også næringslivsmennesker skal ha glede av den slags.

– «En kriminell aften» med litteraturprofessor og krimekspert Hans H. Skei og Norsk Hydro, det hadde vært noe, fantaserer Moltubak.

Han er overbevist om at det finnes en nisje for foretaket hans, også i forhold til næringslivet.

– Nittitallets kommunikasjonsbyråer har utspilt sin rolle, med lettvinte slagord og tomme visjoner. Som litteraturvitere er vi bærere av historisk bevissthet og vilje til refleksjon. Det er et samfunnsengasjement å øke tekstbevisstheten hos det norske folk.

– Mange tar hovedfag i litteratur. Venter dere konkurranse?

– Absolutt, ideen er så god. Det kommer til å bli startet mange små firmaer som oss. Det finnes minst en nisje for hvert HF-fag.