Du trenger ikke vente til studiene rakner før du sier fra

Noen uker inn i studieåret begynner den nye hverdagen å sette seg. Nye fag, nye mennesker og kanskje et nytt liv i en ny by. Men ikke alle studenter kommer til campus alene. Noen har med seg en syk forelder. En bror med rusproblemer. En søster som strever psykisk. En partner som trenger hjelp. Ikke fysisk, men som en del av hverdagen og timeplanen. 22. september markeres Pårørendedagen. I år handler dagen om pårørendes lovfestede rettigheter. For unge pårørende som studerer, er situasjonen litt annerledes. De har få rettigheter som følger direkte av at de er pårørende. Men det betyr ikke at de står uten muligheter.

Den nasjonale pårørendeundersøkelsen 2025 viser at rundt én av fire unge mellom 16 og 25 år er pårørende til en forelder, søsken eller partner. De fleste tenker kanskje ikke på seg selv som «pårørende». De tenker at mamma er syk. At pappa trenger hjelp. At lillebror ikke kan være alene. At noen må stille opp. Pårørenderollen kan bety praktiske oppgaver, telefoner, bekymring og en følelse av alltid å måtte være tilgjengelig. 

For noen går det fint å kombinere med studiene. For andre begynner det etter hvert å koste. Forelesninger droppes. Pensum må vente. En praksisdag kolliderer med en sykehustime. Eller det skjer noe hjemme rett før eksamen. Da er det lett å tenke at man bare må få det til.

Studiesteder vi har vært i kontakt med sier at de ønsker å finne løsninger når studenter står i krevende livssituasjoner. Men de må vite om situasjonen. En studieveileder kan være et godt sted å begynne. Mulighetene kan være en individuell utdanningsplan, permisjon, gyldig fravær eller alternative løsninger dersom noe skulle kollidere med undervisning eller eksamen. Hva som kan innvilges, varierer mellom studiesteder og fra sak til sak.

Poenget er ikke å senke faglige krav, men at det noen ganger finnes andre måter å gjennomføre studiet på når livet gjør den ordinære planen vanskelig. Derfor kan det være lurt å spørre før situasjonen blir akutt: «Dette er situasjonen min. Hvilke muligheter har jeg?»

Mange unge pårørende er flinke til å få ting til å fungere. De møter opp, leverer oppgaver, tar telefonen hjemmefra mellom forelesningene, reiser hjem i helgene og prøver å holde livet i gang. Først når eksamen ryker, fraværet blir for stort eller man selv blir utslitt, blir situasjonen synlig. Derfor utfordrer vi universitetene og høyskolene: Gjør det lettere for unge pårørende å vite hvor de skal henvende seg. Studenter bør slippe å lete gjennom flere nettsider for å finne ut om situasjonen teller som en «tvingende grunn», et «særlig behov» eller et «forhold utenfor egen kontroll».

En rettighet eller ordning har liten verdi dersom den som trenger den ikke vet at den finnes. Unge pårørende har ikke nødvendigvis krav på en bestemt løsning bare fordi de er pårørende. Men de kan ha flere muligheter enn de tror. Derfor er vår oppfordring til deg som kjenner deg igjen i dette: Si fra. Ta kontakt med studieveilederen eller fakultetet. Spør hvilke muligheter som finnes dersom situasjonen hjemme påvirker studiene. Finn ut hva som gjelder for fravær og dokumentasjon før du trenger det.

Og til universitetene og høyskolene: Gjør informasjonen enkel å finne. Nevn pårørende når dere beskriver studenter som kan ha behov for støtte og tilrettelegging. Sørg for at studenten som skriver «mamma har blitt alvorlig syk, hva gjør jeg nå?» møter noen som kjenner mulighetene.

Én av fire unge er pårørende. Noen sitter på lesesalen akkurat nå og prøver å få to liv til å gå opp samtidig. De bør vite at de ikke trenger å finne ut av alt alene.