Penger til sakprosa

– Det har alltid vært faglitteraturen som har hatt størst historisk og sosial betydning. Sorry: Det 19. århundrets største forfatter er ikke Dickens, men Darwin eller Marx, sier Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

I siste nummer av Prosa, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings (NFF) tidsskrift, går Hylland Eriksen inn for en revurdering og omkalfatring av innkjøpsordningen for norsk litteratur. Kulturrådet evaluerer for tiden ordningen. Neste onsdag legges to rapporter frem som sannsynligvis vil foreslå endringer.

Debatten har allerede rast i flere uker. NFF ønsker endring, de skjønnlitterære forfatterne kjemper for å bevare sine privilegier.

Sjangerskiller forsvinner

Samtidig mener mange at skillene mellom skjønnlitteratur og faglitteratur er i ferd med å forvitre.

– Vinneren av årets nobelpris i litteratur, Sir Vidia Naipaul, er et godt eksempel på den sjangeroverskridende litteraturen, sier Hylland Eriksen.

Prisvinneren blander en dokumentarisk stil med mer skjønnlitterære elementer.

– Den siste Kjærstad-boka om Jonas Wergeland fikk dårlige kritikker. Jeg likte den godt, fordi jeg leste den som kultursosiologi, sier antropologen, som mener skillet mellom kunst og kunnskapsformidling er unaturlig.

– Både skjønnlitteratur og faglitteratur bør inngå i en felles ordning hvor sjangerkriterier avgjør om boken skal kjøpes inn. Bibliotekene får så en liste på 300 titler med tillatelse til å velge 200 av disse, foreslår Hylland Eriksen.

– Hvorfor er dette bedre?

– Ved å stille bibliotekene noe friere vil vi få større lokale variasjoner. Mye Gunnar Staalesen i Bergen, mye av Arthur Arntzen i Tromsø. Desentralisering vil ikke gå ut over kvaliteten, men vil sikre variasjon, sier han.

Professoren mener Kulturrådet må avgjøre hvorvidt en bok oppfyller kriteriene eller ikke.

– Kokebøker, hagebøker og biografier over kjente nordmenn kan ikke inngå. Heller ikke krim. Jeg brenner mest for oversatt faglitteratur, og norsk populærvitenskap og essays av andre enn skjønnlitterære forfattere. Det gis ut så få gode populærvitenskapelige titler i dag, at jeg tror ikke jeg kommer på en eneste én, sier Hylland Eriksen.

Skjønn forening

– Jeg blir livredd dersom skjønnlitteratur og faglitteratur skal konkurrere om de samme pengene. Jeg er for at gode biografer, essayistikk og annen faglitteratur skal få all mulig støtte, men NFF må ikke komme å spise av våre støtteordninger, sier formann i Den norske forfatterforening Geir Pollen.

Forfatterforeningen er interesseorganisasjonen til de skjønnlitterære forfatterne i Norge.

Bakgrunnen for dagens ordning var det faretruende fallet i norske skjønnlitterære utgivelser. I 1938 ble det gitt ut 136 titler. I 1963, bare 86.

– Men i dag gis det ut mellom 200 og 300 nye bøker årlig. Har ordningen mistet legitimitet?

– Det kommer kanskje ut for mange halvgode bøker. Forlagene vet at de får fortjeneste uansett, og blir derfor for slappe, men jeg tror ikke man får bedre bøker av å kutte i ordningen, sier Pollen.

Kampsak

– Vi ønsker en utvidelse av innkjøpsordningen, slik at også faglitterære bøker inngår, uten at dette påvirker dagens ordning for skjønnlitteratur, sier Rune Ottosen, styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

– Men da er dere avhengige av mer penger fra staten. Hva er plan B?

– Vi vil se hva som ligger i rapportene fra Kulturrådet, men dette er en kulturpolitisk og språkpolitisk kampsak for oss. Innkjøpsordningen var ment å stimulere til produksjon av skjønnlitteratur. Dette har den gjort, og det bør den gjøre i fremtiden, men bokbransjen har endret seg mye siden da, sier Ottosen.

På grunn av globalisering, også i forlagsbransjen, selges det stadig flere engelskspråklige bøker og oversettelser, mens smalere fagbøker på norsk blir skadelidende, ifølge Ottosen.

– Det er ikke bare viktig å få frem mange nye titler, men også et spørsmål om å gjøre dem tilgjengelige for folk. Biografier om Jæger, Mykle eller Amundsen er gode eksempler på bøker som er etterspurt, men i liten grad finnes på bibliotekene i dag, sier Ottosen.

Forskning eller formidling

Fire til seks prosent av de ansatte ved universitetene står for halvparten av de populærvitenskapelige bidragene fra Akademia, ifølge en fersk rapport fra norsk institutt for studier av forskning og utdanning.

– Vil folk bruke mer tid på popularisering enn forskning dersom det finnes økonomiske grunner for å skrive populærvitenskap?

– Det er nettopp kommet en undersøkelse som viser at de som formidler også er de som forsker mest. Dersom man får folk fra SV, HF og Mat.nat til å kommunisere med andre enn dem de spiser lunsj med hver dag, tror jeg det er bra, avslutter Hylland Eriksen.

Innkjøpsordningen

200-300 titler kjøpes inn av Kulturrådet hvert år og fordeles til landets biblioteker.

Bøker som ikke holder tilstrekkelig litterær kvalitet, «nulles», og kjøpes ikke inn.

Det finnes dessuten en selektiv ordning for faglitteratur for barn og essayistikk, men ingen generell ordning for faglitteratur.

Dagens ordninger koster 32 millioner kroner.