Kjør debatt
Bread kan drepe sirkuset
For to år og én måned siden, da jeg var «studentpolitiker», fikk jeg en melding. Jeg ble spurt pent om jeg kunne møte opp som vararepresentant på et møte i Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT), på vegne av UiO. Jeg var for høflig til å si nei.
Det viste seg at det var VT sitt «tildelingsmøte», hvor man avgjør budsjettpostene til studentaktørene i Oslo. Møtet endte med at studentradioen Radio Nova, en av Norges eldste lokalradioer, ble kuttet med 230 000 kroner. Jeg stemte for det kuttet. Det virket riktig i mitt uvitende vararepresentant-hode. Og selv om stemmen min ikke var avgjørende, kan jeg si tydelig at jeg aldri burde ha fått stemmerett på noe så viktig, med så lite peiling.
Med et simpelt flertall kan nemlig en gruppe med studenter praktisk talt ødelegge Oslos viktigste studentarenaer. I år ble Universitas foreslått kuttet med over 1 million kroner, med en begrunnelse som bunnet i faktafeil. Vi bet negler fram til målstreken, da forslagene heldigvis falt. Noe lignende skjer hvert år, og alt for lite skal til for at forslagene går gjennom.
Jeg søkte ikke gjenvalg som studentpolitiker etter det året var over. De færreste gjør det. Det er ikke en særlig lukrativ stilling. Det er nok derfor det kryr av vararepresentanter i viktige møter. Selv de sittende representantene melder ofte fravær.
Derfor skal jeg komme med en klar og tydelig oppfordring til dagens studentpolitikere: Kutt én av fulltidsstillingene i alle arbeidsutvalg, og bruk heller pengene til å gi et generøst møtehonorar til alle parlamentsmedlemmer. Vær så snill.
Så fort det å sitte i studentparlamentet eller velferdstinget blir en attraktiv og lukrativ posisjon, vil kvaliteten på saksbehandlingen skyte i været. Man vil føle på et ansvar når man sitter der, og man blir faktisk betalt for å sette seg inn i sakene man skal stemme over. Arbeidsutvalgene må ikke lenger slite med uvitende vararepresentanter som er for høflige til å si nei når de blir spurt om å møte opp. 20-år-gamle Albert hadde aldri fått den meldingen, og det unødvendige store kuttet hadde kanskje aldri gått gjennom.