Rød humor

– Hva slags forhold har du til 1. mai?

– Et litt småkomisk et. Det er noe søtt og gammelmodig over politiske markeringer som skal komme fra bestemte grupper på bestemte dager på på en bestemt måte hvert år, sier radiokomiker og forfatter Are Kalvø.

I år er dagen den samme, men Kalvø setter pris på studentforeningen Rød Fronts alternativ til det tradisjonelle 1. mai-toget.

– Rød på Blå viser at man kan samle folk på måter som ikke er fult så parolepreget som et tog kan være. For her kommer det nok til å bli sagt og sunget en del som ikke kan sies i paroleform, sier han.

Aldri i tog

Kalvø har aldri gått i tog selv, men har andre minner fra 1. mai feiringer i utkantnorge.

– For meg har 1. mai alltid vært å løpe med en skje i munnen med potet i og dulte borti en som løper ved siden av med en skje i munnen med en potet i. Dette har begrenset underholdsningsverdi når man blir voksen, forklarer han.

På Rød på Blå skal han øke kampdagens underholdningsverdi.

– Jeg skal lese fra bibelen... del to vel og merke.

Nytt liv

– Mange forbinder 1. mai med bjørkeris og visesang. Vi vil revitalisere arbeiderbevegelsens festdag: Fra noe kjedelig og traurig til noe studenter kan kjenne seg igjen i, sier Rød Front medlem og arrangementsansvarlig Hilde Cathrine Haug.

Mens Haug og de andre i Rød Front toger til jazzklubben Blå ved Akerselva, vil Frederikkeplassen etter all sansynlighet være tom slik den pleier 1. mai.

– Hvorfor er dere ikke på Blindern eller Chateau Neuf?

– Det har vært en tradisjon å ha arrangementet på Blå. Dessuten henvender vi oss til andre enn studenter også, sier hun.

Litt politikk

– Verden av i dag tillater ikke fanebærende hyling. For å få folk til å skjønne at dagen er verdt å feire må man bruke andre virkemidler enn man gjorde på 70-tallet, sier Haug.

Ved siden av Are Kalvø skal blant andre hip-hop-artisten Jester og performanceartisten Kate Pendry bidra til dette.

– Blir det ikke noe politikk?

– Rød Fronts prosjekt er å forene folk med ulik partipolitisk bakgrunn. En fin måte å gjøre det på er å ha fest, men det blir også en politisk markering med appeller. Festen skal være meningsbærende, sier hun.

1. mai

I 1898 Vedtok den internasjonale arbeiderkongressen i Paris at 1. mai skal være arbeidernes demonstrasjonsdag.

I 1890 gikk det første demonstrasjonstoget i Norge.

I 1935 ble 1. mai gjort til offisiell flaggdag.

I 1947 vedtok Stortinget å gjøre 1. mai til offisiell høytidsdag.

I 2002 arrangeres Rød på Blå for tredje år på rad.